Thongsa - en av mine helter!

Av alle de fantastiske lederne jeg har møtt over hele verden gjennom Agenda1-nettverket, er Thongsa en av dem som har gjort sterkeste inntrykk på meg.

Hun gjør ikke så mye ut av seg. Hun ser ut som de fleste andre landsbykvinner fra øst-Thailand, litt forsiktig, smilende og ydmyk. Men bak fasaden finnes det en sterk dame med en stor visjon og kraft til å gjennomføre den.

Jeg elsker å fortelle historien om første gang vi kom til Thailand for å starte Agenda1, i september 2010. Vi hadde holdt på i ett og et halvt år med å samle menighetsledere i Stavanger og jobbet med å hjelpe hverandre til å nå ut til flere med evangeliet. Nå hadde våre misjonærer i Mukdahan invitert min kone, Anne Kristin, og meg til å komme og gjøre det samme med menighetslederne der.

Jeg visste at det ville være utfordrende å formidle den samme undervisningen inn i en ny kultur og så dra dem gjennom prosessen som vi bruker i Norge. Men det var verre enn jeg trodde. Jeg følte meg fullstendig hjelpeløs der jeg stod og så på de spørrende blikkene til folket og skjønte at tolken ikke hadde peiling på hva jeg snakket om. Misjonærene kom fram og prøvde å hjelpe, men forvirringen ble bare enda større. Jeg hadde en lyseblå skjorte på da vi startet, men selv om air condition blåste for fullt, var skjorta mørkeblå til slutt, gjennomvåt av svette.

Vi gav oss ikke! Vi drøftet og grublet og ba. Hvilke nøkler trenger de for å forløse det misjonale livet? Hvilke prinsipper og sannheter kan vi gi dem? Enkelt og tydelig. Bibelsk og sentralt.

De må forstå at Jesus har kalt oss til å gjøre mennesker til disipler, ikke til å bygge kirkebygg eller arrangere gudstjenester. De må få verktøy til å forstå disippelskap som er så enkle at hvem som helst kan bruke de. Det er ikke bare pastorer som kan gjøre mennesker til disipler. Alle kan! Repeat after me: Everyone can make disciples!!

Agenda1-prosessen gjorde noe viktig med deltagerne. Pastorene satt i hver sine grupper med sine lek-ledere og fikk beskjed om å spørre dem hva de tenkte og mente. For mange av disse var det første gang i livet at pastoren hadde spurt om noe som helst. Pastorer i Thailand pleier å fortelle de andre hva de skal gjøre.

Pastor Onchan fra Phibun var med, og i hans gruppe satt Thongsa. Onchan hadde nok skjønt at hun bar på en drøm. Hun hadde en visjon om å bringe Jesus til barna i sin landsby. I årevis hadde hun bedt om at hennes pastor eller en misjonær ville komme til landsbyen og forkynne evangeliet, spesielt for barna. Men de hadde det alltid for travelt med menigheten i byen og alt annet de måtte holde på med.

Men så hørte hun budskapet og skjønte at det gjaldt henne: Alle kan jo gjøre mennesker til disipler! Uka etter samlingen i Mukdahan, begynte hun og en venninne å samle barna i landsbyen. De sang sammen, lekte sammen og fortalte om Jesus. Hver lørdag møttes de og stadig flere kom. Barna begynte å tro på Jesus og ville følge Ham. For Thongsa ville ikke bare fortelle om Jesus. Hun ville gjøre barna til disipler. De skulle følge Jesus og bli som Ham!

Etter hvert kom foreldrene også, da de så hva Jesus hadde gjort for barna deres. Stadig flere av de voksne ville også følge Jesus. Det vokste fram en menighet i landsbyen. De fikk samlet inn nok midler til å sette opp en egen bygning. Den blir kalt for «barnekirken».

Pastor Onchan forstod at menigheten ville nå langt flere for evangeliet hvis han utrustet ledere og lot dem lede istedenfor å gjøre alt selv. I årene som fulgte ble det startet opp menigheter i flere landsbyer i distriktet. Hundrevis av mennesker har kommet til tro!

Denne uken var jeg tilbake i Mukdahan for å starte opp en ny Agenda1-gruppe med sju menigheter fra byen. På en fest i kirken, traff jeg Thongsa. Hun smilte litt beskjedent, som hun pleier, og spurte hvordan det gikk med familien. Men så fortalte hun meg de neste kapitlene i denne flotte historien!

Det går bra i landsbyen. Stadig flere kommer til tro. Barna som var med fra starten av er nå tenåringer og Thongsa har trent dem opp til å lede de nye barna. Disipler som gjør disipler, akkurat som vi snakket om på Agenda1. Hun bruker mer tid nå i andre landsbyer. Hun bygger relasjoner med flere for at de skal få erfare Guds godhet.

Hun fortalte meg at hun vil lære mer om bibelen. Hun vil undervise de voksne også, ikke bare barna. Mange fra landsbyen reiser til Onchan sin kirke i byen på søndager, men det er for langt og for dyrt til at alle kan bli med. Hun vil at kirken hennes skal bli samlingsstedet for folk i hennes landsby og landsbyene omkring. Hun er opptatt av at hvis folk må helt til byen for å gå i kirken, vil de ikke klare å nå så mange og innta nytt land for Guds rike. Men de må ha en ordentlig pastor i landsbyen.

Thongsa ber ikke lenger om at pastoren eller misjonæren skal komme til landsbyen. Hun smiler litt lurt og ser stolt ut når hun forteller meg planen sin. Nå skal hun på bibelskole. Hun skal til Bangkok, bo hos sine barn og studere. Og bli en ordentlig pastor.

Denne bestemoren fra landet vil nå stadig lenger. Hennes visjon er enda større enn det som skjer i dag. Thongsa er ei sterk dame og når hun har bestemt seg for noe, gir hun seg ikke. Det blir ikke noe problem hjemme i kirken Hun har trente opp mange ledere som nå trener opp andre.

For alle kan jo gjøre mennesker til disipler!