Blir det vekkelse i Norge?

Mange snakker om vekkelse, mange kristne ber om at det må skje igjen. Men de ytre tegnene tilsier ikke en endring i folket. Kanskje ble ikke Korona-nedstengningene harde nok, kanskje ble vi skånet for lidelser gjennom utstrakt bruk av oljepenger? Noen vil til og med gå så langt som å si at vekkelser hører fortiden til. Det virker ikke som om det norske folk nærmer seg en dyptgående krise hvor man søker trygghet utenfor seg selv. Mulig de har rett, men vekkelseshistorien gir noen interessante fellesnevnere.

En fellesnevner er at det verken i Hauge-vekkelsen, Lammers-vekkelsen, Vegårshei-vekkelsen eller den i Vrådal var noe som tilsa at nå er vekkelsen like rundt hjørnet. Tvert imot. Motstand, hån og likegyldighet er en beskrivelse av samfunnet i alle fire eksemplene. En annen er at ofte var den etablerte kirke sterk motstander av Guds inngripen. Det fortelles om en bygd på Hedemarken hvor presten møtte Hans Nielsen Hauge på kommunegrensa med oksekjerre. Hauge ble resolutt kjørt videre til nabokommunen. Lammers var en statskirkeprest som frasa seg embetet etter at han kom berørt av den Hellige Ånd tilbake fra Tyskland, presteskapet på både Vegårshei og i Vrådal gikk hardt ut mot den bevegelse som Gud satte i gang. Det er nesten så en slik motstand er et sikkert tegn på at Gud står bak.

Men det finnes også en tredje felles faktor.

Hauge fikk sitt kall den 5. april 1796 da han hadde en åndelig oppvåkning i en alder av 25. Han fortalte senere at han var ute på åkeren og pløyde den dagen, og plutselig følte at «Guds kjærlighet besøkte ham».

Lammers åndsdåp er allerede nevnt, og også på Vegårshei og i Vrådal er det Guds vind som feier inn i bygda og snur mye på hodet.

På mange måter ligner det på den aller første pinsedagen da Guds inntog erfares som sterk vind, evne til å tale på fremmede språk og manifestasjoner av ild over hodene til 120 av de første kristne.

Kommer det vekkelse?

Svaret finner vi ikke ved å vurdere samtiden og omgivelsene. Guds blikk på situasjonen kan være et helt annet enn hva fornuftige analyser tilsier. Samtidig skjer vekkelse utfra at Gud endrer spillereglene. Folk kommer i kontakt med Gud på en måte slik at de ikke lenger klarer å holde Ham på avstand.

Brødreparet Tjøstel og Knut på Vegårshei strittet lenge imot, men møtet med Guds nærvær og kjærlighet ble så intenst at de til slutt måtte gi seg over. Det fortelles om Knut at han en vinterdag besøkte sin festglade onkel som fortalte om forvandlingen som Jesu kjærlighet hadde gitt ham. Knut er så berørt av den forvandlingen han nettopp har sett i sin onkels fremferd at han vasser hjemover i dyp snø med skia på skuldrene, han glemmer rett og slett å ta de på!

Hvordan kan vi forholde oss til vekkelse?

Det beste vi gjør er å sige inn til Gud, se med hans blikk, lytte til hans stemme, la Bibelens mange ord få mye plass, søke Gud som har alt vi trenger og be Høstens Herre sende ut stadig flere arbeidere. Her vil vi få innsikt i hvordan vi kan forvalte vekkelsen når den kommer, her vil vi se hvordan vi kan sikre at hvert sted i Norge har minst en gruppe som vet hva de skal gjøre når Guds vind tar til å blåse, her får vi hjelp til å ikke bli de etablerte kristne som ikke gjenkjenner at det er Gud som står bak.

Jeg drømmer om et Vekkelsesforum som går sammen for å sikre at alle steder med over1000 innbyggere har minst et kristent fellesskap som bruker tid til å søke Gud, Han som er og som har alt vi trenger for en tid av vekkelse.

Jeg tror vekkelse igjen vil gjeste Norge. Når en vekkelse skjer, finner vi svar på hos Gud og i liten grad ved å lese samfunnet og omstendighetene