Bosatt i Rogaland og misjonær i Kambodsja

Jeg husker godt mitt første møte med Kambodsja i 2011. Anne Kristin og jeg hadde tatt med våre fire barn i alderen 8 – 18 år og ble med på en av de første «Godhets- og evangeliseringsaksjonene» som IMI kirken og Normisjon arrangerte i Kampot provins.

Vi ble overveldet av det vi opplevde:

-          Over åtte hundre mennesker som tok imot Jesus og registrerte seg for å bli med i en menighet

-          Mange helbredelser, blinde som så, lamme som gikk

-          Mennesker som ble satt fri fra demonisk påvirkning

-          Tusenvis av barn som fikk opplæring om helsestell

Som far ble jeg rørt av å se mine barn delta med hele seg. De ba for syke, deltok i ledelse av barnemøtene, ledet lovsang og bygde vennskap med khmerbarn og -ungdom. Også vi voksne i teamet tok store skritt utenfor våre komfortsoner og så hvordan Gud brukte oss på overraskende måter. Det var en vekkelse på gang og vi var med på det!

Noen uker senere satt flere av oss ledere i en stue på Randaberg og reflekterte over det vi hadde vært med på. Jeg husker at jeg brøt ut:

- Hvorfor sitter vi her når det er vekkelse på gang i Kambodsja?

Det finnes flere måter å forholde seg til det som skjedde og som fortsatt skjer i Kambodsja. Jeg kan bli begeistret og engasjere meg gjennom å gi penger og be for kirken og dens vekst. Jeg kan la meg imponere, men bestemme meg for at dette ikke angår meg. Kanskje er det et annet prosjekt eller et annet land som jeg vil støtte. Men det finnes enda en måte å forholde seg til dette på: Jeg kan bli med!

Aldri før i historien har utenlandsk misjon vært mer tilgjengelig for oss «vanlige mennesker». Da de første misjonærene reiste med skip fra Stavanger til Afrika på 1860-tallet, kunne de ikke regne med at de noensinne ville komme hjem igjen. Det har ligget mye prestisje og alvor i å være misjonær. For kristne flest har dette virket uoppnåelig. Også mange som har opplevd et kall fra Gud til misjon har sett på «misjonsyrket» som uoverkommelig og latt det bli med drømmen. Men de siste årene ser vi stadig flere bosatt i Norge og med faste jobber her, i tillegg engasjere seg i misjonsarbeid andre steder på kloden. Det blir stadig enklere og billigere å reise. Og hvis vi kan spandere på oss en strandferie i sør-Thailand, skal det ikke mye fantasi til for å bli med på en misjonstur litt lenger nord eller øst.

Noen velger det som kalles «misjonsturisme», en enkel tur til et sted der det drives misjon for å få en smak på arbeidet og bidra på den måten som er naturlig. Dette skaper ofte et engasjement for misjon som gjør at vi støtter arbeidet enda mer helhjertet med penger og bønn når vi kommer hjem og gjerne verver andre til saken. Og for stadig flere blir det til et engasjement der de reiser tilbake regelmessig og er med på å drive et arbeid med sine gaver og ressurser.

Hans og Anita Dysthe fra Sandnes reiste til Kambodsja med sine barn i 2007 på noe de trodde var en engangsopplevelse, men Gud ga dem et hjerte for folket og landet. Siden har de reist tilbake mange ganger. De har bl.a. jobbet sammen med vår stab i landet for å utruste barneledere og for å etablere en årlig familieleir. Her har hundrevis av menighetsledere og deres familier fått hjelp til å bruke kristne verdier til å bygge sterke familier. Se deres blogg: https://familien-dysthe.blogspot.no/

Gjennom Agenda1 menighetsnettverk, har vi i IMI kirken kontakt med hundrevis av menighetsledere fra Norge og fem andre land (Thailand, Kambodsja, Myanmar, Mali og Finland). Jeg har invitert norske Agenda1 ledere til å bli med på å lede Agenda1 i utlandet sammen med oss. En av de som tok imot invitasjonen var Tracy Rishton, pastor i Norkirken Sandnes som leder Normisjons menighetsbyggende arbeid i Kambodsja sammen med IMI kirken og Normisjon Rogaland.

Tracy ble med meg på en Agenda1 samling i Phnom Penh og ble overbevist om at hennes menighet kunne bidra med dette. Nå har hun reist tilbake med team fem ganger. De drar til Kambodsja to ganger i året for å lede Agenda1 lærefellesskap i tre forskjellige provinser. De møter de samme ledere hver gang og, sammen med meg og vårt khmerteam, leder de dem gjennom en prosess med undervisning, gruppearbeid og planlegging. De bygger relasjon med lederne og ber for dem og med dem. Språk er ikke et problem med flere dyktige tolker i khmerstaben.

Tom Kenneth Ravnås har vært med på teamet hver gang. Han er familiefar, jobber som ingeniør og har vært med i ledelsen av Norkirken Sandnes i mange år. Han innrømmer at han var skeptisk første gang. Hva kunne han bidra med? Han var ikke pastor, men han bestemte seg for å bli med i støtteapparatet, sammen med Anne Kate som skulle ha fokus på forbønn. Mye har skjedd på to år, og nå deltar han med undervisning, planlegging og forbønn med den største selvfølgelighet. Han har erfart at Gud bruker han til å helbrede mennesker og han nølte ikke med å bli med å be for ei dame som så ut til å være plaget av onde ånder.

Når jeg spør hvorfor han reiser fram og tilbake gang etter gang, forteller Tom Kenneth at han vil være med på noe som har betydning og at det har styrket troen hans. Han har blitt glad i folket og han synes det er gøy å være med. Tracy forteller hvordan hun verdsetter å være med på noe større enn seg selv og å kunne bruke noe av alt hun har fått og lært gjennom livet til å hjelpe andre. Hun hadde et misjonærkall da hun var yngre, men det var ikke aktuelt å reise ut da. Det å kunne bo i Norge og reise regelmessig til Kambodsja er en ideell løsning, sier hun, som sparer misjonen for mye penger.

Er dette fremtidens misjon? Vårt arbeid er i alle fall i sterk vekst internasjonalt, og det er plass til flere ledere i flere land. Hvis ledere fra Agenda1 menigheter og fellesskap i Norge vil være med, så finnes det muligheter til å bli med på team som leder Agenda1 regelmessig i land som Kambodsja, Thailand, Bangladesh, og Filippinene.

Ja, både pastorer og ingeniører fra Norge kan bidra til å løfte og støtte menighetsledere fra hele verden. Selv om vi bor i Rogaland, eller Troms, eller hvor det måtte være, kan vi samtidig være misjonærer, sendt til «jordens ender».