Meny
Vi var tilbake på Cuba for den andre Agenda 1-samlingen. Nå ville det vise seg om undervisningen vår hadde slått rot i det virkelige livet.
Det var et halvt års tid siden vi først kom til Santiago de Cuba, og det var fantastisk å møte igjen de 18-19 menighetene som deltok i prosessen. Det er rart hvordan nære relasjoner kan oppstå på kort tid. Etter hvert som de fortalte om gleder og seire, feiret vi sammen. Tilsvarende ble alle problemer håndtert som felles utfordringer, og det var fint å se hvordan menighetene fra 8 ulike kirkesamfunn støttet hverandre.
Denne gangen snakket vi om vår misjonale identitet; at vi er sendt til nabolaget vårt og hvordan det kunne se ut. Etter samlingene møtte vi det cubanske lederskapet for å høre hvordan de opplevde undervisningen.
Ord i god jord
«Jeg ble så rystet av undervisningen om Godhet! Det hadde aldri slått meg at godhet var noe vi kunne vise andre mennesker. Vi snakker om at Gud er god, men at vi skal være gode mot folk utenfor kirka? Nei, jeg har aldri tenkt på det sånn. Faktisk ble jeg først provosert. Skulle vi være gode med folk som ikke hadde gjort seg fortjent til det? Jeg måtte slå opp og se om «godhet» faktisk er et reelt ord! Men der sto det jammen! Bondad! Å vise godhet mot noen! Da falt det noen brikker på plass.»
En annen pastor blandet seg inn i samtalen:
«Ja, dette er bra! Vi har forresten hatt Godhetsuke her i Santiago!»
Det norske teamet bråstoppet. Godhetsuke? Hvor hadde de tatt det fra?
«Da vi ruslet på gata forrige gang dere var her, snakket vi om menighetene våre, og Marian fortalte litt om Godhet. Da tenkte jeg at det kunne jo vi også gjøre. Så da gjorde vi det!»
Jeg spolte tilbake. Det kunne nok stemme at det så vidt hadde kommet opp i løpet av den 15 minutter lange spaserturen fra et sted til et annet, sånn i forbifarten… på lik linje med 10-12 andre samtaleemner. Og nå var plutselig Godhet lansert på Cuba!
Kort responstid fra inspirasjon til handling!
«Hva ser Godhet ut som her hos dere?»
«Først og fremst har vi vasket hus.»
«Ja, og folk!»
En annen pastor blandet seg inn i samtalen.
«Har dere også gjennomført Godhet?»
«Ja visst! Vi visste bare ikke at det var det det var.»
«Hva mener du?»
«Vi har gjort forskjellige ting, men vi har aldri satt det inn i en større sammenheng. Vi har ikke tenkt på det som å vise Guds godhet ut i nabolaget vårt. Nå når vi har lært om dette, er det én ting vi vil gjøre annerledes: vi vil ikke lenger gjøre godhet for å markedsføre kirka. Fra nå av vil vi vise godhet fordi Gud er god!»
Jeg ble positivt overrasket over resonnementene og den bratte læringskurven. Tenk at endringer kunne eies og gjennomføres på så kort tid!
«Vi har tatt kontakt med svært fattige mennesker i nabolaget vårt og tilbudt dem hjelp. Ofte er det mennesker med store psykiske utfordringer som sliter med å fungere i hverdagen. Vi har ryddet og vasket hus.»
«Ja, også folk!»
Den andre pastoren nikket iherdig mens hun smilte over hele ansiktet.
«Hva mener du med folk?»
«I vårt nabolag har vi flere som er psykisk syke som ikke vil vaske seg. De har nærmest en fobi mot vann, og de har ikke vasket seg på mange år. De lukter ganske fælt.»
Grensesprengende godhet
Jeg begynte å bli bekymret.
«Hva har dere gjort med dem?»
«Vi har tilbudt dem hjelp til å vaske seg. Etter at vi hadde snakket med dem mange ganger over tid, takket de ja til det. Noen av folkene våre fikk en veldig god relasjon til den ene naboen, og de dristet seg til å spørre om de fikk gre håret hans.»
«Jaha. Hva sa han til det, da?»
«Han sa ja. Men du vet, etter så mange år uten hårstell, var det umulig å få en kam gjennom det håret der. Så til slutt fikk de lov til å barbere av ham alt håret!»
Jeg kaldsvettet. I alle dager, hva hadde de gjort?
«Hm… Hva tenkte han om det?»
«Han ble veldig fornøyd. Du skjønner, han hadde ikke speil i huset sitt.»
Kommentarer
