Chairtime

- Jeg har det så travelt at jeg må starte dagen med tre timer i bønn. Slik lyder et av de mer kjente sitatene som er tilregnet Martin Luther. I forbindelse med 500-årsjubileet for reformasjonen leste jeg tidligere i år Lars Inge Magerøys biografi Munken som endret Europa. I lettlest og tilgjengelig form møter en hovedriss av Luthers liv og betydning, og får bekreftet at vi har å gjøre med en mann som holdt et tempo en kan undre seg på at var bærekraftig. Luthers slitestyrke lå altså i bønn. Jo travlere han var, jo mer tid i bønn.

Den siste uka har to pastorer ved navn Bill minnet meg om denne dimensjonen i livet.

Forrige uke brukte jeg en dag på Global Leaders Summit i Sandnes. Hvert år gjør Chicago-baserte Willow Creek lederundervisning av ypperste klasse tilgjengelig for ledere i alle lag av samfunnet. Menighetens pastor, Bill Hybels, står selv for noe av undervisningen, og i sin sesjon sa han blant annet:

- Det som bekymrer meg mest med dagens ledere er det store fraværet av refleksjonstid. Fra en våkner om morgenen til en legger seg om kvelden er det et bombardement av inntrykk og henvendelser. Når jeg snakker med ledere som har blitt utbrente, er en gjenganger at de alle har kuttet ut tiden til refleksjon og stillhet i tiden før det smalt.

Menigheten hans har innført begrepet chairtime (oversatt: tid i stolen), hvor de utfordrer alle i menigheten til å ta minst 15 minutter i stolen hver dag. Tid til å lese noe fra Bibelen, be, og være stille og reflektere.

Denne uken har jeg gleden av å høre Bill Johnson, pastor i Bethel Church, undervise en annen gruppe ledere. Han sa blant annet:

-Vi snakker ofte om vår evne til å høre Guds stemme. Og vi kan alle ønske å vokse i det. Men problemet vårt er som oftest ikke vår evne til å høre Guds stemme, men at vi ikke klarer å skru ned  alle de andre stemmene.

Dette er så gjenkjennelig fra mitt eget liv. Noe av det første som står i spill når livet blir travelt, og når noe står på, er min egen fred. Og når freden forsvinner, utfordres perspektivet mitt. Hvilke stemmer som får plass. Fristelsen er å tro at bare jeg kommer gjennom listen av oppgaver, eller får løst utfordringen jeg står overfor, så vinner freden tilbake. Men freden finner du og jeg et helt annet sted: i stillhet og bønn til Gud. Ut i fra den hvilen skapes ny tro på utfordringene jeg møter.

Jo mer du og jeg har å gjøre i dag, jo større utfordringer, jo mer trenger vi å gi bønn og stillhet plass i dagen vår.