Compete eller Complete?

Spørsmålet kom fra en pastor i Afrika da han forsto at vi skulle invitere ledere fra flere kirkesamfunn til å bli med i et Agenda1 lærefellesskap. Her var det vanlig for menigheter å henge med sine nærmeste. De andre kunne jo stjele deres medlemmer. Men en sentral hensikt med vårt arbeid har alltid vært å skape enhet mellom menigheter.

Det anslås at det finnes 45.000 forskjellige kristne kirkesamfunn i verden i dag. Disse representerer svært forskjellige teologier eller tolkinger av Bibelen, tradisjoner, musikkstiler og mer. Samtidig leser vi i Johannes evangeliet at Jesus ba om at alle hans etterfølgere skulle "være ett" og at gjennom dette skulle verden tro at Jesus er Guds Sønn:

Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

Johannes17.21

I våre Agenda1 lærefellesskap, både i Norge, og for ledere fra 19 andre land, har vi sett gang på gang at ledere fra ulike settinger samarbeider og bygger relasjoner og tillit til hverandre. Vi ser det i Bangladesh der tradisjonelle kristne har innledet et historisk samarbeid med kristne fra muslimsk bakgrunn. Vi ser det i Mali der kristne fra stammer som står i krig med hverandre møtes og feirer hverandre. Vi ser det i Sandnes der fire menigheter fra Den norske kirke jobber sammen med frimenigheter fra fem andre sammenhenger.

Hva er det som gjør at forskjeller ikke hindrer samarbeid? Hvorfor ser de at enhet er viktigere enn enighet? Selv om både teologi og tradisjoner kan skille menigheter, ser vi minst to ting som samler dem.

For det første opplever vi at misjon samler. Spesielt når menigheter fra samme distriktet kommer sammen, oppdager de at de har samme hjerte for hjemstedet og samme lengsel for at flere skal møte Jesus. Alle vi som følger Jesus har fått samme befalingen: å gjøre alle folkeslag til hans disipler (Matteus 28.18). Og alle forstår at ingen av oss klarer dette alene. Vi må stå sammen i misjon både lokalt og til verdens ender.

I tillegg ser vi at det å søke Gud samler. Selv om det er mange forskjellige måter å søke og tilbe Gud på, når vi kommer sammen i hans nærhet, faller barrierer bort. Vi har samme Far og vi er alle hans barn. I Efeserne 4, formaner Paulus oss: Sett alt inn på å bevare Åndens enhet. Og han minner oss på det at vi har én Gud og alles Far (Efeserne 4,3 og 6). De siste årene har vi smakt på denne enheten i Stavanger når medlemmer fra mange menigheter kommer sammen for å be for byen og tilbe Gud.

I forrige uke hadde vi et lærefellesskap med ledere fra fem menigheter i en by i Colorado, USA. Disse menigheter er svært ulike, men de siste årene har de samlet regelmessig for å finne ut hvordan de kan velsigne deres by. En kveld etter de hadde tilbedt Gud sammen, begynte de å anerkjenne hverandre. Ledere fra hver menighet fortalte hva de så i de andre, ba for dem og delte ord fra Gud med dem. Det ble en hellig stund med forsoning, tårer, latter og enhet.

Paul Yadao, en god venn fra Filippinene, var sammen med oss i Bangkok for noen år siden da vi samlet Agenda1 ledere fra mange steder i Asia. Han delte noen ord som har fulgt meg siden. We are called to complete each other, not to compete. Vi er altså kalt til å utfylle hverandre og ikke konkurrere med hverandre. På denne måten kan vi bygge enhet, for at verden skal tro at Jesus er Guds Sønn.