Det er ikke tanken som teller!

For egen del glemmer jeg aldri da ett av våre barn var innlagt en uke på sykehuset. Da kom det en gjeng fra menigheten og vasket huset fra loft til kjeller og fylte opp fryseren med matvarer. Det å komme sliten hjem fra sykehuset og kunne sette seg i godstolen og ikke trenge å ta igjen det forsømte husarbeidet – som da denne gjengen hadde tatt seg av – var helt fantastisk! Den gode følelsen kommer faktisk tilbake til meg, mens jeg sitter og skriver om det.

Det mangler ikke på bibelsk begrunnelse for å gjøre godhet.

- Å ha Jesus som forbilde, eller å være en disippel/etterfølger av Jesus er en grunn til å gjøre godhet. Jesu liv oppsummeres slik i Apostlenes gjerninger 10,38: «Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med han.» Jesus gikk omkring og gjorde vel, altså godhet.

- Godhet er omtalt som «Åndens frukt» i Galaterbrevet 5,22. Det er altså noe som beskrives som en konsekvens av at vi har tatt imot Guds Ånd. Et egosentrisk liv er dermed uforenlig med å kalle seg kristen.

- I 1. Johannesbrev 4,20-21 kommer kanskje et av de krasseste utsagnene om dette: «Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.»

Den amerikanske teologen Stanley Hauerwas har i boken «The Work of Theology» noen tanker om godhet, barmhjertighet og raushet. Han sier at barmhjertige gjerninger er ikke kun gode gjerninger, men dessuten en måte å fortelle hva man tror om verden og den Gud som skapte den. Barmhjertighet må være helt i sentrum av hva det vil si å være kristen, fordi Gud er barmhjertig. Derfor er det også en uløselig sammenheng mellom det å tilbe Gud og det å vise omsorg for den fattige.

Trenger godhet å være organisert?

Nei, det trenger det slett ikke. Det vi ønsker er at alle skal tjenestegjøre i sine nabolag uten å gjøre noe særlig vesen ut av det. Samtidig tror vi det er en styrke å gå sammen om noen prosjekter innimellom. Enkelte oppdrag blir for store for enkeltpersoner. Det gir også en «boost» når flere er sammen om et oppdrag. Jeg merker selv at det mange ganger er vanskelig å tilby hjelp – også når det er åpenbart behov og jeg faktisk har kapasitet. Vil ikke være til bry, vet ikke helt hvordan det blir mottatt, synes kanskje det blir «teit» osv.

På IMI Institutt for teologi, misjon og ledelse har vi gjort dette til et fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon. Kunnskap og erfaring gir frimodighet til handling. Slik kan vi som kirke og enkeltpersoner være med på å gjøre verden mer slik som Gud tenkte verden skulle være.

Gjør som Gud – bli menneske!

Vær grei! Alle kjemper en kamp du ikke vet noen ting om!

Små gjerninger gjort i kjærlighet vil forandre verden!

For det er nemlig ikke tanken som teller. Det er handlingen.