Drøm enda større!

«Wow!» ‍

Jeg stod i det som skulle bli hovedsalen i IMI sitt nye hus på Tjensvoll. Det var høsten 2001 og arbeiderne jobbet på spreng for å fullføre huset vi skulle overta i desember. Størrelsen på rommet holdt på å ta pusten fra meg.

Jeg kjente at jeg bar på en drøm:

·        Huset skulle fylles med mennesker som enda ikke hadde kommet til tro på Jesus.

·        Vi skulle arrangere flere gudstjenester hver søndag.

·        Vi skulle bli et stort og levende fellesskap med flere tusen mennesker.

·        Vi skulle prege hele byen vår.

Vi snakket mye om byen da. «You’re the God of this city!» Og det gjør vi fortsatt.

«Drøm enda større!»

Vi hadde besøk av Dave Ferguson, en av de viktigste misjonale ledere i verden. Det var høsten 2010. Han fortalte hvordan han hadde tatt en serviett i en kafé og tegnet sin drøm om å plante en menighetsbevegelse som kunne nå hele Chicago med evangeliet. Da han omsider våget å dele sin drøm med en annen, fikk han høre «Det kan du gjøre!». Han fortalte oss at hvis Gud gir oss en drøm, så er det mulig å gjennomføre. I Kristus er alt mulig.

Så var det vår tur å ta en serviett og tegne våre drømmer. Jeg husker at jeg tegnet et kart over Norge og en flamme som sprang opp i Stavanger. Så tegnet jeg flere flammer over hele landet med pilene som knyttet disse sammen. Vi hadde holdt på med Agenda 1 i ett og et halvt år, og vi samlet allerede ledere fra 17 menigheter fra hele landet. Vi møttes jevnlig for å hjelpe hverandre til å bygge misjonale menigheter som skulle føre stadig flere mennesker til Jesus. De ville ha tak i det som hadde vokst fram i IMI-kirken og dele det videre. Jeg drømte om hvordan disse menigheter kunne tenne brann over hele landet for å fornye kirken og prege vårt folk. Vi snakket mye om Norge da. «Can a nation be changed?» Vi snakker fortsatt om det.

I tegningen var det også et par piler som strekte seg sørover. Vi hadde nettopp vært i Thailand for å se om Agenda 1 kunne fungere for menighetsledere der. Tenk om vi kunne arrangere Agenda 1 i både Thailand og Kambodsja, der vi også hadde begynt med misjonsarbeid!

Oktober 2018. Jeg sitter og jobber med en treårsplan for Agenda 1. Hvor vil vi være om tre år? Hva drømmer jeg om nå? Jeg kjenner at jeg sliter med å se så langt framover. Det vokser så fort nå at jeg sliter med å fatte hva som skjer i dag. Og så skal jeg drømme om framtiden?

Mens jeg sitter der er Svein og hans team i Mali for å arrangere Agenda 1 for tredje gang med ledere fra 23 menigheter i to provinser. Det er stor framgang og begeistring. Jeg får daglig meldinger fra Nepal der John Arve og teamet med flere fra Sandnes, IMI og vår thaistab starter opp et nytt lærefellesskap for ledere fra hele landet. En pastor har kjørt buss i fire dager fra langt i nord for å være med på samlingen i Kathmandu. Han gleder seg til å komme hjem igjen for å dele alt han har lært og erfart. Ledere skryter av de kraftfulle og enkle verktøy de har lært å bruke. Livene til flere pastorer blir forvandlet i møte med Guds farskjærlighet.

Jeg ser på kalenderen. I løpet av de tre neste ukene skal Thomas og et team fra Sandnes og IMI tilbake til Cuba for andre gang. Vertsmenighet i Santiago har plantet en ny menighet siden sist på grunn av Agenda 1 og de planlegger nå å starte Agenda 1 for menigheter i Havanna. Kjartan og et annet team skal til Thailand for å lede tre lærefellesskap der. I løpet av få måneder blir antall thaimenigheter i Agenda 1 mer enn doblet. Så skal et team fra Bangladesh blir med Tracy og hennes team til flere provinser i Kambodsja for å lære om Agenda 1 før de reiser hjem og arrangerer en smaksprøve for menigheter i Dhaka. Og så er det Filippinene og Finland, der nye ledere trenes nå opp som kan ta Agenda 1 til enda flere land.

I alle de åtte landene der vi driver Agenda 1 er det et ønske om å spre dette til flere områder og menigheter. Og vi er i dialog med folk som vurderer å starte Agenda 1 i minst seks nye land. Alle mine drømmer blir sprengt mens jeg ser på. Og så skal jeg bare finne på nye drømmer?

Det er i alle fall én ting jeg har lært om mine drømmer: de er for små. Så har jeg lært at Gud har mye større drømmer en jeg har. Jesus sa det mens han stod på fjellet med disiplene rett før han ble tatt opp til himmelen:

Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Matt 28,18-19

Guds drøm gjelder alle folkeslag, alle nasjoner, at hvert enkelt menneske på denne kloden skal bli hans etterfølger. Det er en stor drøm! Og den har jeg lyst til å være med på! Det beste vi kan gjøre er å koble oss på Guds drøm. Vi får lov til å være med på noe langt større enn oss selv. Han har holdt på i 2000 år og gir seg ikke før Jesus kommer igjen.

Jeg drømmer fortsatt om hva menigheten kan bety for byen vår. Og jeg drømmer om hva Gud kan gjøre i Norge gjennom det nettverk som vokser fram. Jeg drømmer om hvordan Agenda 1 kan samle og utruste stadig flere ledere i stadig flere land slik at stadig flere mennesker kommer til tro på Jesus og blir hans disipler. Ja, vi skal våge å drømme de drømmene Gud gir oss og tro at alt er mulig for oss som tror. Men vi må også huske på at våre drømmer er bare en del av Guds drøm. Han har satt dette i gang og han skal fullføre det.

Og vi får lov til å være med på det som Gud gjør!

Wow!