En bokorms bekjennelser

Lesehest. Bokorm. Nerd. Kjært barn har mange navn, og jeg har høyst selvforskyldt gjort meg fortjent til dem alle. Helt siden min mor leste spennende fortellinger høyt for meg, og min far stakk til meg bøker han visste jeg ville like, har kjærligheten til bøker fulgt meg. Faktisk er det slik at min største fare en senkveld alene på datamaskinen ikke er å havne på mer lugubre nettsider, men på en nettbokhandel. Når jeg «ryker utpå» og handler bøker jeg egentlig ikke har tid til å lese, vet jeg at det er en slags kompensering for at livet er for travelt til å faktisk få åpnet de bøkene som allerede ligger og venter.

Fordi mange har fått med seg at jeg leser mye, får jeg også jevnlig spørsmål av typen «Klarer du å huske alt du leser?» Eller «Ja, får du brukt alt du leser om?» Jeg kan forstå spørsmålet, og jeg klarer stort sett å svare høflig. Men innvendig vrenger det seg. Som om bøker er et instrument, og verdien av å lese dem kan evalueres i en slags kost/nytte analyse! Huff.

For min egen del leser jeg nokså bredt. Skjønnlitteratur, kristen oppbyggelse og teologi, biografier, ulike former for samfunnsanalyse, bøker om ting jeg er interessert i - som fotball og løping, og mer. Og det jeg opplever å få igjen for lesingen går langs et langt bredere spekter enn hvorvidt jeg tilegner meg kunnskap jeg kan anvende. La meg forsøke å gi noen eksempler:

*  Perspektiver utvides. Enten det er en god skjønnlitterær fortelling, en spennende biografi, eller en fortelling om det Gud gjør et annet sted i verden, får jeg nye perspektiver på hva som er mulig, hvordan livet kan se ut, hvordan situasjoner kan oppleves for andre. Det gjør meg rikere.

*  Jeg inspireres og bygges opp. Når jeg leser kristne bøker, som har oppbyggelse, teologi, vitnesbyrd om det Gud gjør i seg, så fyller jeg meg med ting som bygger opp. Ofte blir jeg også inspirert til å be og tro for det som er min hverdag. Sjelen min styrkes.

*  Tempoet senkes. På en annen måte enn når jeg ser noe på en skjerm, eller på andre måter tar inn innhold av ulikt slag, senkes pulsen når jeg selv må lese og falle til ro med en bok. Jeg får hjelp til å hvile.

*  Nye tanker fødes. Noen ganger er ikke det viktigste med ei bok de tankene boka gir, men de tankene som oppstår i meg når jeg leser den. Gjennom å følge andres historier eller tankerekker, fødes nye tanker i meg.

Så vet jeg at noen av dere, om dere har lest helt hit, tenker: «Fint for deg, men dette er ikke for meg.» Og la meg være klar: Jeg vet at mange, antagelig de fleste, ikke vil ha den samme begeistring som bøker for meg. Eller lese like mange av dem som meg. Og det er helt fint.

Likevel tillater jeg meg, på vei inn i sommerferien, å påstå at de aller fleste vil ha godt av å plukke opp ei bok eller to i løpet av et år. Hvis fokuset primært er å lære for å kunne bruke, kan du antagelig like gjerne finne kunnskapen i andre medier du foretrekker. Men hvis du hiver deg på noen av de andre grunnene jeg har gitt over, er sjansene gode for at du vil få utbytte av å lese litt.

Bøker har ofte fulgt oss kristne. For tiden leser jeg om Hans Nilsen Hauge, og hvordan han skrev bøker som både hadde gått foran ham og gjorde folk åpne for det han hadde å si, og som han kunne legge igjen etter seg, for de som ville ha tak i mer av det han hadde forkynt om. Jeg leser også Kåre Hegles «Da det brant i rosenes by», om ungdomsvekkelsen Ung Visjon i Molde, hvor en av måtene de spredte evangeliet på var å gå på husbesøk og selge kristne bøker. Dette er bare to eksempler på hvordan vi i lange tider har brukt bøker til å fylle sjelen vår med noe godt.

Selvsagt, hvis du bare skal lese ei bok eller to i løpet av året, bør det helst være noe bra. Nylig spurte jeg mine facebook-venner om hva de leser i sommer. Det var en fascinerende bredde av skjønnlitteratur, kristne bøker, mer dokumentariske ting. Nytt og gammelt. Noen misforstod, og trodde jeg spurte om tips til hva jeg skulle lese i sommer, og tilbød utlån av strikkebøker og annet.

Så, spør gjerne noen du har tiltro til om et tips eller to. Skal jeg foreslå en bok for deg akkurat denne sommeren, er mitt tips «Fakkelbæreren» av Inger Anne Drangsholt. En lettlest og tilgjengelig fortelling av historien om Hans Nilsen Hauge. Her i huset leser jeg den sammen med 12-åringen, og både far og sønn synes det er spennende.

God sommer, med eller uten boka!