Er det slik en misjonær ser ut?

«Chaya the faya» hopper opp og ned på scenen på Sommerfestivalen i Grimstad og roper som det spruter «COME ON CHURCH!!!» Ei dame med alle odds mot seg som vokste opp i en fattig familie i Kambodsja med en far som ikke var god mot henne. Ei ung alenemor uten utdannelse eller jobb. Det hun hadde var et språk talent, en kjærlighet for landet sitt og en sterk tro på en Gud som aldri svikter. 

Nå reiser C’ya rundt i hele Kambodsja og leder et arbeid som utruster tusenvis av ledere til å bygge en sterk og selvstendig nasjonal kirke. På lidenskapelig vis formidler hun en visjon for å forvandle nasjonen som tenner håp og tro i pastorer og menighetsledere fra mange sammenhenger. Og så reiser hun til Norge med den samme lidenskapen og forventer at hun skal skape det samme håpet og den samme troen hos oss. Selvfølgelig skal hun det!

C’ya er vel misjonær?

Så var det Madam Sok, som var en heksedoktor i en landsby i Kambodsja. Det er visst ingen spøk å være heksedoktor der. Én gang i året, på en stor seremoni lot hun seg besettes av onde ånder med brask og bram for at resten av landsbyen skulle slippe. Ellers i året tjente hun litt penger på hennes trolldomskunster. Det gikk greit fram til hun fikk kreft og åndene ikke fikk det som de ville. Da gjorde de henne blind. Løsningen var en kristen som delte evangeliet og ba for henne. Hun fikk synet tilbake, ble helbredet for kreft og ble et brennende vitne for Jesus. Siden den gang har hun ledet over 100 mennesker til tro.

Madam Sok er vel misjonær?

Så var det en amerikansk musiker som kom til Stavanger og møtte Jesus. Benyttet midtlivskrisen til å si opp jobben i Symfoniorkesteret og begynne å jobbe i IMI kirken. Uten å ha fått seg noe særlig teologisk utdannelse eller misjonstrening, leder han nå et arbeid for å utruste hundrevis av menighetsledere til å bygge misjonale menigheter over store deler av Kambodsja og Thailand.

Jeg er vel misjonær?

Gjennom arbeidet med å lede Agenda1 menighetsnettverk i Norge og utlandet, får jeg kontakt med mange menn og kvinner som brenner for å hjelpe andre til å følge Jesus. De har forstått at de har et oppdrag:

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler (Matteus 28,19)

Det er dette oppdraget som er hjerte i Agenda1. Jesus sin befaling til oss er verken å bygge kirker eller å frelse mennesker. Vi skal gjøre dem til disipler, til bevisste etterfølgere av Jesus Kristus! Oppdraget gjelder alle som vil følge Jesus. Og oppdrag betyr det samme som misjon. Derfor er vi alle misjonærer!

Det som jeg synes er så kult med misjonsarbeid nå til dags er at det går i alle retninger:

·         Nyfrelste som deler evangeliet i landsbyen.

·         Små kambodsjanske kjemper som utfordrer og inspirerer nordmenn.

·         Halvgamle hvite menn som trener pastorer uti provinsene av Kambodsja.

Det er en gjensidighet i misjonsarbeidet mellom Norge og Kambodsja som er mye mer enn høflige floskler på misjonsfesttaler. Ja, vi har noe å bidra med: kunnskap, erfaring, perspektiv og penger. Og de har absolutt noe å bidra med! La meg gi noen eksempler:

Kambodsjanske kristne tror at Jesus er Herre. De kjenner en allmektig Gud som lever og handler inn i vår verden. De forventer at de skal helbrede de syke, drive ut onde ånder og vekke opp de døde i Jesu navn. Og de gjør det! Kan det hende at kirken i Norge har noe å lære av dette?

Tenk om vår opplyste «realisme» er feil? Tenk om vi bommer når vi antar at moderne vitenskap kan forklare alt som før ble forstått som overnaturlig? Tenk om Bibelen faktisk har rett? Når vi ser med egne øyer at blinde ser, døve hører og lamme går, når vi treffer mennesker som har vært død og nå lever, så gjør det noe med oss. Det kan jo ikke være en annen Jesus i Kambodsja enn det er i Norge?

Våre søsken i Kambodsja har en tro og en frimodighet som vi har desperat behov for i Norge. Vi må la dem utfordre vår lunkenhet, skepsis og vantro. De samme tegn og under kan skje i Norge. Men vi trenger ydmykhet og undring. Vi ser det ikke før vi tror det!

Og så har kirken i Kambodsja en visjon og en tro på at de skal forvandle deres nasjon. De tror at alle deres landsmenn trenger Jesus. Og de ser at når mennesker i et lokalsamfunn begynner å følge Jesus, så forvandles samfunnet. De er en liten kirke med en offensiv holdning. Og når kirken er i stadig vekst, tror de selvsagt på at de skal fortsette å vokse fram til Kambodsja blir et kristent land.

Hva tror kirken i Norge om seg selv? Vi hører stadig om synkende medlemstall og økt sekularisering. Vi er på defensiven og gjemmer oss bak kirke- og bedehusdører. Men tenk om vi tar feil? Tenk om Bibelen har rett igjen? Tenk om Jesus vil bygge sin kirke i Norge og dødsrikets porter skal ikke få makt over den?

Gjennom Agenda1 har vi misjonærer funnet hverandre. Vi vet at det finnes bare én kirke i verden i dag og at vi har kun ett oppdrag, én misjon: å gjøre alle folkeslag til disipler av Jesus Kristus. Vi ser at når vi gjør disipler som gjør disipler som gjør disipler, så er alt mulig. Gjennom hans etterfølgere kan Jesus forvandle både lokalsamfunn, nasjoner og verden.