Fartsblind

- Når kan du komme til provinsen vår?

- Det er akkurat dette vi trenger!

- Vi kan samle 100 pastorer!

Det var overveldende å møte lengselen og visjonene til ledere for kirkesamfunn og menigheter fra mange deler av Bangladesh og India. Vi var blitt bedt om delta for å presentere Agenda1 på en stor bønnekonferanse og deretter invitere ledere på en smaksprøve der de kunne lære mer om vårt arbeid.

Sammen med våre nøkkelledere Chakreya og Sopheavy fra Kambodsja og Live Gundersen i Thailand, ble jeg invitert av Normisjon til å møte deres nettverk av ledere fra Sør-Asia. Kunne våre erfaringer fra menighetsbyggende arbeid i Kambodsja og Thailand bidra til fornyelse og en sterkere misjonal bevissthet i disse landene også? Vi snakket med mange, delte hjerte og visjon, stilte mange spørsmål og ba sammen. Vi delte vitnesbyrd om veksten i menigheter som vi jobber med i Sørøst-Asia og fortalte om det arbeidet vi driver.

Responsen var langt fra entydig. Disse lederne er vant til vestlige utsendinger som tilbyr stadig nye kurs, metoder og prosjekter. De strever nok med å holde oversikt fra før. Vi fikk en høflig avvisning fra en del, mens andre ble nysgjerrige. En gruppe på ca. 30 ledere ble med på smaksprøven og da begynte flere for alvor å vise interesse. De så hvordan de kunne bruke dette verktøyet for å utruste mennesker og bygge menigheter som gjør stadig flere til etterfølgere av Jesus. De hadde fått smaken på en kraft og en kjærlighet som de ville ha mer av. Nå vil flere nettverk i flere provinser starte med Agenda1. Hva skal de gjøre? Når kan vi komme?

Tilbake i sofaen på Hinna, hvor det er 25 grader kaldere og mye mørkere, sitter jeg og prøver å forstå hva det er som egentlig skjer. Hvordan kan en liten menighet fra en liten by i et lite land langt opp mot Nordpolen drive et arbeid som i dag utruster tusenvis av menighetsledere fra seks land på tre kontinenter? Og hvorfor vil stadig flere ledere fra stadig flere land samarbeide med oss?

Det er lett å bli fartsblind i IMI kirken. I nesten ti år har vi hørt sterke vitnesbyrd fra utlandet om titusenvis av mennesker som har kommet til tro, om tegn og under, om lokalsamfunn som blir forvandlet av evangeliet. Blir vi berørt og begeistret? Tar vi det for gitt? Skaper det tro for at Gud vil gjøre noe mer? Det er sagt at hvert vitnesbyrd er tegn på at Gud vil gjøre det igjen.

Jeg tror at vi bare har sett begynnelsen på noe som er langt større enn vi aner, noe som Gud vil ta oss inn i. Jeg tror at når vi vil være med på det som Gud gjør, er det ingen begrensninger. Alt er mulig for Gud! Men før vi vurderer hvilke skritt vi skal ta nå, er det viktig å fundere over hvorfor vi har kommet så langt som vi har. Hvorfor ser vi så mye vekst og åpne dører? Hvorfor opplever vi så mye favør?

Vi tilbyr gode redskap som Lederseminar og Agenda1 som har vist seg å kunne tilpasses ulike kulturer. De er enkle og multipliserbare og bygger på grunnleggende bibelske prinsipper. Men det er verdiene og kulturene som mennesker møter gjennom disse redskapene og menneskene som gir de videre som gjør inntrykk, berører og viser seg å bære frukt som varer. Her er noen av de tingene som Gud har gitt oss som menighet og bevegelse som jeg tror er nøkler til veksten vi ser:

Guds nærvær – Vi er opptatt av å søke Gud i alt vi gjør. Hva gjør du nå, Gud? Hvordan kan vi bli med på det som du gjør? Det kan virke selvsagt, men vi vil at Jesus skal være sentrum for alt. Og vi vil trekke de lederne vi jobber sammen med inn i Hans nærvær. Vi tilber sammen, vi lytter til Guds ord, vi ber med og for hverandre, vi bruker tid i stillhet og hvile og tar imot det Han vil gi oss. Vi tror at Gud kan tale til hvert enkelt menneske gjennom sin Hellige Ånd, og vi oppmuntrer våre ledere til å gi denne verdien og praksisen videre til alle som følger Jesus. Vi har et grunnleggende fokus på å leve som disipler, etterfølgere av Jesus.

Vi er en familie – Det handler ikke om IMI kirken eller Agenda1. Vi samarbeider med og støtter ledere og menigheter over hele Norge og i de land vi kommer til. Vi ønsker ikke å bygge en stor organisasjon, men vil heller leve som familie med søsken over hele jorden som Gud fører oss sammen med. Vi vil bygge en kultur av anerkjennelse og raushet der vi ser etter gullet i hver enkelt person. Relasjon skal være en nøkkel i alt vi gjør. Vi vokser når de vi går sammen med tar eierskap på felles verdier og redskap, og gir disse videre til andre. Vi har et grunnleggende fokus på å gjøre disipler som gjør disipler.

Guds rike har kommet nær – Alt det gode som Gud gir oss skal være tilgjengelig for alle mennesker i denne verden. Vi vil dele Guds godhet med våre medmennesker og la dem erfare den, blant annet gjennom gode gjerninger og Guds overnaturlige inngripen til helbredelse og profetisk tale. Vi må også være forberedt på å dele vitnesbyrdet om Jesus på en måte som mennesker kan forstå. Vi er kalt til å elske verden, ikke frelse den. Vi har et grunnleggende fokus på å utvide familien gjennom å invitere mennesker til relasjon med Gud og med oss.

Så hvor går veien videre? Skal vi fra IMI til enda flere nye land og kulturer? Skal andre menigheter fra det stadig voksende nettverket som vi leder ta ansvar for en utvidelse? Det jeg vet er at farten øker hele tiden, men jeg er glad for å være med, så lenge det er Jesus som sitter bak rattet.