Fra respons til retning

Det kjennes lenge siden 11. mars. Noen av oss satt ved frokostbordet på ei hytte i Sirdal, stabsdager for IMI-kirken gikk mot slutten, og det begynte å bli klart for oss at vi ikke kunne feire gudstjeneste i IMI kommende søndag. Bare en dag senere bekreftet statsministeren ikke bare at det var en riktig konklusjon, men også at vi kunne glemme vår nye plan: Å inviterefolk til samlinger i hjemmene.

Det gikk raskt disse dagene. Korona hadde lenge vært noe vi hørte om «der ute». Helgen før talte jeg på en konferanse, og var litt avlogget nyheter. Vel hjemme søndag kveld, var det en fremmed tanke at noen fra staben ikke kunne bli med på stabsdager, men måtte settes i karantene fordi de hadde mellomlandet i feil by. Karantene og avlyst gudstjeneste. To av mange tiltak vi nå er blitt veldig vant til, som da opplevdes å komme veldig brått på.

I de neste ukene handlet mye om å respondere på en ny virkelighet. En ting var å få i gang videoløsning for gudstjenester. Vel så viktig var det å fokusere inn vår øvrige respons som menighet. For oss ble det viktig at denne responsen handlet om å forsterke og videreføre det livet vi allerede har som menighet. Derfor delte vi teamet vårt i tre fokus:

*  Bønn

*  Huskirker

*  Godhet.

Også på det personlige plan måtte vi omstille oss. Noen av oss ble brått hjelpelærere i hjemmeskole. Gjerne kombinert med litt barnehage også. For andre var det hjemmekontor, eller isolering. For en del var utfordringene langt større: Vissheten om at en var i fare ved smitte, permitteringsvarsel, økonomiske utfordringer. Vi er alle påvirket av det som kalles Korona-krisen, men på ganske forskjellige måter.

Hvor lenge skal dette vare? spurte mange av oss i disse første ukene. Når får vi hverdagen tilbake?

I påsken forlenget myndighetene tiltakene, og etter påske fornemmer jeg en endring: Vi har skjønt at vi ikke skal tilbake. Vi har gjort ferdig den umiddelbare responsen. Det er tid for å se framover.

-    I don’t want to come out of this season unchanged, sier vår venn Nathan Edwardson på denne ukens utgave av IMI-podden. Ved det setter han ord på noe jeg hører hos stadig flere.

-    Jeg vil ikke at dette skal bli en tid jeg bare kommer meg igjennom, sa Solvår Angeltveit, daglig leder på ACTA Bibelskole, på en av våre livesendinger.

Dette fokuset på å se framover, på å spørre hva vi vil lære og endre i denne tiden, kommer også fra andre hold. I menigheten har vi, under ledelse av Martin Cave, samlet noen av de med en profetisk tjeneste for å ukentlig søke Gud og spørre etter hans perspektiv på denne tiden. Hver uken får stab og menighet en tilbakemelding på ordene de skriver ned. Flere av de ordene som kommer gir nettopp dette fokuset: Dette er en tid for å så, for å skape. Det Gud gjør i denne tiden er ikke midlertidig, men varig.

La oss ikke glemme: For mange innebærer denne tiden høyst reell smerte, utfordringer og frykt for sykdom. Det skal vi søke å møte både med godhet og forbønn. Og samtidig er det spennende for oss alle å spørre: Hva gjør Gud i denne tiden? Hva lærer jeg? Hva skapes nå, som gjør at tiden etter unntakstilstanden blir annerledes enn den vi kjente fra før?