Går det an å være så lettlurt??!

Mye er fascinerende, noe er blytungt. Da vi gikk gjennom endeløse rekker med slektsnavn bestemte jeg meg for å lete etter navn som ble morsomme på norsk. (Mulig jeg har forlest med på Asterix. I årets nye album kalles han som sprer falske nyheter for Fakenius!) I Nehemjas bok fant jeg på engelsk nettopp Shallum som er sønn av Hallohesh. Morsomt eller sært? Det fikk meg gjennom kapitlene med slektsnavn!

«Bibelen på et år» gir overblikk og kontakt med den store og lange historien. Det er nitrist å se igjen og igjen hvordan Guds folk besvarer Guds vanvittige godhet med å dolke ham i ryggen ved å velge å sette menneskeskapte ting på alteret. Der hvor Gud skulle vært fokus ble «meg først» og livløse ting opphøyet til gud. Snakk om å møte seg selv i døra, evt. få døra rett i fleisen.

Et annet bilde som forsterkes inn mot siste oppløpsside av bibelhistorien er faren for å bli lurt. Gjennom hele historien lures Guds folk bort fra relasjonen med Gud, men mot slutten av Åpenbaringen synliggjøres alvoret enda mer. Mørkets rike kommer til å gjøre alt for å lure Guds folk over på deres side. Åpenbaringen gir antydninger til falske profeter som tar i bruk alle Guds gode gaver for å lure oss. Tegn og under av arten bringe ild ned fra himmelen vil de en dag ha i ermet.

Hvordan skal man da klare å ikke la seg lure? Hvordan skal man se forskjell på Gudgitte tegn og under og de samme type tegn fra mørkets rike? Jeg kjenner meg langt fra skråsikker på at jeg kommer til å klare å være blant de som ser klart når det virkelig gjelder, men Jesus gir i Joh. 10,4 en ide som kan funke:

«Og når han (hyrden) har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»

Men en fremmed følger de ikke!

Det er altså mulig å se forskjell utfra at man har vært så mye sammen med den ekte at det uekte avslører seg når det tar ordet.

Et annet sted sier Bibelen at man kan se forskjell på fruktene, både gjerningene som gis rom og den indre integriteten. Her trenger jeg nåde i bøtter og spann, men i møte med Gud versus dårlige kopier vil en over tid kunne skille dem utfra hjertet bak og resultatet av det som ble presentert som guddommelig.

I en verden av stadig mer fake, i en verden hvor man plasserer det jordiske på alteret der Gud skulle ha vært, får vi stadig mer trening i å ikke bli lurt. Gjenkjenner jeg Guds stemme i dette som nå rir verden? Trenger jeg å trene øret enda mer?

«Bibelen på et år», huskirke, fellesskap i bønn med andre, en vedvarende vandring hvor Guds nåde henter oss tilbake til Guds innflytelse, er noen av veiene som det hjelper å gå. Akkurat nå er vi mange som tar i gang med et nytt år med Bibelen. Poenget er ikke å klare hver dag, poenget er å få mer Bibel i hverdagen enn før. Vil du være med så finner du info her:

https://m.facebook.com/groups/636580850705323/?tsid=0.47810898581459504&source=result