Har kirka mistet sin samfunnsrolle?

Hauge er blant de norske kirkeledere som tydeligst førte kirka inn i et tydelig samfunnsoppdrag. Den bevegelse som Hauge skapte, la grunnlag for dagens velferdsstat.

Mistet kirka sin samfunnsrolle da velferdsstaten overtok?

Tidligere drev kirka fattigomsorg, barnehjem, sykehus og betydelig mange prester satt i viktige posisjoner innenfor politikken. Joel Haldorf skriver om det svenske samfunnet at i dèt velferdsstaten var ferdig utbygd så mistet kirka sin siste samfunnsrolle. Det tror jeg i stor grad også gjelder vår norske kirkevirkelighet.

Men har vi som er kirke forstått det eller lever vi enda utfra et bilde av at kirka er uunnværlig som samfunnsbygger? I bl.a. rusomsorgen er kirka enda en aktør, men jeg tror det er verdt å merke seg at vi kun har en rolle når vi er en profesjonell aktør slik som f.eks. Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Kirka som sådan er egentlig ikke en aktør her selv om disse organisasjonene har vokst frem fra kirken. Har kirka egentlig en samfunnsrolle per 2021?

Koronapandemiens herjinger er betydelig mye mer alvorlig utenfor Norge. Vi er takknemlige og velsignet av en god regjering, av oljefondets midler og et samfunn preget av den viktige tilliten. Mange har bidratt, mange har ofret. Kirka i Norge har bidratt mer enn mange både i informasjonsdeling, motivering, lojalitet, praktisk hjelp o.s.v. Kirka har vært villig til å legge ned sin kjerneaktivitet og en har, ikke minst som frikirke, gått glipp av kollektinntekter. Det er vanskelig å vite hvor høy prisen blir. I hvilken grad vil et uavhengighetsfokusert folk finne tilbake til fellesskap? I hvilken grad vil kirke få plass når man ikke nødvendigvis vil igangsette alt som skapte en heseblesende hverdag før pandemien? Og risikerer vi å se at vi i denne tiden har trent våre folk i at å se kirke på skjerm er like bra som å leve fellesskap? Kirka ser ut til å ha tatt et lojalt valg overfor styresmaktene. De har nesten uten debatt lagt ned sine program i sine viktigste høytider som påske, jul og pinse. Og kanskje har vi gjort dette med en motivasjon av at vi spiller en viktig samfunnsrolle?

Hvilken betydning får det for kirka at alt dette har gått upåaktet hen? Ikke en eneste gang på over et år er kirka takket fra myndighetshold. Ikke en gang er kirka anerkjent for sitt offer. Vi er derimot nevnt når noen helt få av landets flere tusen menigheter har fått smitteutbrudd. Vi kalles ikke lenger kirke, men vi er en religiøs forsamling. I kompensasjonsordningene er vi å regne som kultur og idrett og de. Vi er å finne et eller annet sted i «frivilligheten» i de fleste kommuner. Lista er lenger og målet mitt er ikke sutring, bønn om medlidenhet eller penger, men en refleksjon rundt spørsmålet samfunnsrolle.

For kan det være at en av våre utfordringer er at vi fremdeles ser oss selv i lys av den samfunnsrolle som Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse gav kirka i Norge, en rolle som i godt over 50 år er tatt over av staten?

Er det tid for ærlig ransakelse og deretter visjonær samling av kirke-Norge?

For sett at Norge håndterte pandemien uten kirkas medvirkning? Sett at kirka i statens øyne er redusert til en av mange i frivilligheten? Sett at det er tett på sant at kirkas samfunnsrolle opphørte da velferdsstaten var ferdig utbygd? Det er på en side en STOR grunn til feiring! En feiring av at et samfunnsoppdrag er fullført og at staten har tatt over omsorgen for mange av de dype samfunnsproblemene som kirka i stor grad stod alene om å håndtere før i tiden.

Og når festen har lagt seg er tida inne til å se på de neste 250 årene. Hvilke samfunnsutfordringer løses ikke så lett med statens makt og penger? Ensomhet fremstår som en slik utfordring. Hvis en del av kirkas oppdrag er å være en røst som setter folket i kontakt med sitt guddommelige opphav, på hvilken måte holder vi opp gudgitte innsikter slik at vi som samfunn tar etiske valg som ikke ender i den sterkestes rett? På hvilken måte vil vi velge å være politiske der hvor staten beveger seg stadig lengre bort fra grunnlov, menneskerettigheter og menneskeverd? På hvilken måte vil vi bidra til at norsk næringsliv klarer overgangen til en tid uten store oljeinntekter og hvordan vil vi bidra inn i å løse teknologiske og klimarelaterte «umuligheter» til beste for flere enn oss selv? Kjør debatt!

Men først er det fest! For bonusjubileet i år er at det 5.april også var 225 år siden Gud trådte fattiggutten Hans Nielsen Hauge nær og gjorde kirka til en viktig samfunnsbygger. Gratulerer med dagen til både Hans Nielsen Hauge, kirka i Norge og det norske folk og takk Gud for at du igjen kan åpenbare deg slik at kirka bygger samfunn.