Hva gjør du i ventetida?

Da Acta Profeti-klassen møttes til nettundervisning, hadde vi mye på hjertet. Alle var vi berørt av korona-tiltakene, og de fleste har tilbrakt ett par uker i forebyggende karantene.

En student hadde forberedt undervisning om ventetida, eller som hun kalte det: «Reisen med Gud fra du får et profetisk ord til du ser det innfridd».

Det varte ikke lenge før diskusjonen bølget fram og tilbake i det virtuelle klasserommet. Dette var noe alle hadde erfaring med og sterke følelser for!

For hva gjør man i ventetida? Hvordan ser reisen ut fra håpet plantes til det spirer?

Bevar hjertet

«Langvarig venting gjør hjertet sykt,» sier Ordspråkene 13,12. Med mindre man sørger for forebyggende forhåndsregler – smittevernstiltak– så får hjertet hard medfart mens man venter på det innfridde håpet. «Et oppfylt ønske er livets tre,» fortsetter ordspråket. Vi skjønner at treet ikke vokste opp over natta, men at prosessen krevde tid, vanning, sol, luft, omsorg og vern. Slik er det også med mange av de profetiske ordene som er sagt over våre liv og som vi fortsatt venter på å se innfridd.

Salme 1 sier at den som gleder seg over Guds Ord er som et tre plantet ved rennende vann. «Sånn skal vi være!» boblet studenten, «Sånn som 100 år gamle eiketrær! De er sterke, kan ikke rokkes, og de kan til og med tåle ild!» Så tenkte hun seg om. «Da er det lettere å dra ut et frø eller en ung plante. Og sånn er det med oss i ventetida. Vi er som spirende frø mens visjonene vokser.»

Det er helt sant. Vi er sårbare i ventetida. Da er det lett å bli umotivert og miste håpet. Man blir frustrert over manglende resultater og vil gi opp. Sånne ganger er det lett å tenke at Gud ikke bryr seg. Det var nok ikke han som ga meg et løftesord. Jeg tenkte sikkert feil.

‍Men 100 år gamle eiketrær bruker ganske lang tid på å vokse! Gud har ikke glemt deg!

Even when I don’t see you, you’re working!

Even when I don’t feel you, you’re working!

You never stop! You never stop working!‍
‍

Ordene er hentet fra Way Maker, en hymne for vår tid. Gud har ikke satt deg på vent. Selv når du ikke ser håndfaste resultater innen de tidsrammene du hadde sett for deg, kan du hvile i troen på at Guds løfter står fast.

Det er unntakstilstand på verdensbasis. Mange er i karantene, og flere er syke. For noen er det ekstra vanskelig å holde fast på håp og sannhet når man er isolert, bekymret eller har det vondt. Vi trenger hverandre! La oss hjelpe hverandre til å holde blikket fast på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Hebr 12,2) ‍

‍

«Så hva er det viktig at vi vet om Gud i ventetida?»

Samtalen gikk livlig i Acta Profeti-klassen, og etter hvert haglet svarene inn.

Gud er trofast! Han er den han sier at han er.

Han sover ikke. He’s working!

Når vi opplever Gud som stille, forbereder han tidenes overraskelse for oss.

Vi vil fortsatt være med på det Gud gjør.

Gud vet hvor jeg skal, og han legger den beste reiseruta for meg.

Han bruker oss selv mens vi går gjennom ørkenen.

Gud tåler meg, selv når jeg ikke er den beste utgaven av meg selv.

Han bruker også andre mennesker inn i livene våre. Vi kan hekte oss på dem.

Gud har rom for hele meg og alle mine følelser. Det er jammen fint å se at David, en mann etter Guds hjerte, kunne klage, gråte,rase... Gud hørte på ham! Han hører på meg også.

Vi vil fortsatt gi vår respons til himmelen, og ikke bare reagere på omstendigheter.

Jeg trenger å si ut sannheten om Gud, om hvem jeg er i ham,og hvordan han ser på de rundt meg. Da skjer det noe rundt meg.

Vi kan si som guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Det er Den hellige ånd som skaper tro i oss.

Også må vi minne hverandre på at det som var sant i lyset,også er sant i mørket.

Sannheter til liv

Er det ikke fint å lese? Merker du hvordan det skjer noe når du leser svarene fra studentene?

Kopier gjerne svarene over, og lim dem inn i notatblokka på telefonen din. Så kan du slå opp og lese dem når du føler deg redd og overveldet.

Gud har ikke glemt deg eller satt deg på vent. Han er ditt livgivende pust!

‍Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.

Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

Sal 139,5-6‍

‍

Hvis du skulle ønske at du var en del av et slikt fellesskap,er du hjertelig velkommen til å søke Acta IMI-kirkens bibelskole. Vi har ledige skoleplasser fra høsten av, og du kan velge blant linjetilbudene Profeti, Disippel, Lovsang og Helbredelse.

Vi vil gjerne gå sammen med deg.

‍