Hvilket språk snakker Gud?

Guds språkhistorie tar oss fra babelsk forvirring gjennom Misjonsbefalingen til Åndens enhet på pinsedagen. Når Agenda1 skal spre seg til stadig flere kulturer, må vi knekke koden som språket er. Finnes det et universalspråk som kan knytte hele Guds folk sammen? I så fall må vi bli flinkere til å snakke dette språket!

Historien om Babel finner vi i 1. Mosebok kapittel 11. «Hele jorden hadde samme språk og samme ord.» Og mennesker brukte denne enheten til å bygge seg en by og et tårn mot himmelen for å skaffe seg et navn. De ville løfte seg selv opp, ikke Gud, og Gud responderte med å forvirre deres språk så de ikke forsto hverandre og spre dem ut over hele jorden.

Språk ble et symbol på det som skilte folkeslagene fra hverandre. Språk er mye mer enn ord, det er uttrykk for felles kultur. Ditt morsmål former din identitet og knytter deg til mennesker som snakker og tenker slik som du. Det vil også skille deg fra dem som har et annet språk.

Det var Guds hensikt fra begynnelsen av å samle folk, ikke skille dem. Han skapte et folk gjennom Abraham som skulle være til velsignelse for alle folkeslag. Jesus ble født inn i dette folket og brukte deres språk. Han var tydelig på at han var sendt til dette folket, men før han forlot jorden på Kristi himmelfartsdag, gav han befaling til sine etterfølgere om å spre de gode nyheter om Jesus til alle folkeslag og gjøre dem til hans disipler (Matteus 28,18-20).

Sett deg inn i disiplenes situasjon. Hvordan skulle de planlegge dette? De var rundt 120 mennesker som skulle fordeles på alle jordens folkeslag. Reiseruten? Økonomi? Så var det denne utfordringen med språket. Hvordan skulle de kommunisere og formidle budskapet om Jesus på alle verdens språk?

De hadde bare litt over ei uke å gruble over dette. For ti dager senere, på pinsedagen, sendte Gud sitt svar på språkproblemet. Vi leser historien i Apostlenes gjerninger kapittel 2. Den hellige ånd kom over dem som lyden av en kraftig vind og tunger av ild. Så leser vi fra vers 4 til 6:

Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk ettersom Ånden ga dem å forkynne. I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.  

Og i vers 11:

«vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»

‍Det som ble skilt i Babel ble gjenforent i Jerusalem på pinsedagen. Det skjedde gjennom Guds språk, Åndens språk. Budskapet som ble formidlet kom fra Gud. Det ble uttrykt gjennom ord på mange forskjellige språk. Jeg synes at språk er fascinerende. Lydene vi lager når vi snakker har ingen mening i seg selv. Det er først når mennesker blir enige om å knytte betydning til visse lyder at de blir til språk. På pinsedagen var det Ånden som talte og hans budskap ble formidlet og forstått gjennom mange menneskelige språk. Vi leser også om tungetale i det Nye testamente, lyder som ikke har mening i seg selv, men blir til et språk når Den hellige ånd taler gjennom dem. Disse lydene kan da få en betydning som blir oversatt til menneskelige språk.

Peter, fylt av Ånden, stod fram og forkynte evangeliet, og til slutt står det «Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet». Det var nok ikke Peter sine ord i seg selv som var så kraftfulle, men det var Ånden som virket gjennom dem. Dette var Guds hjertespråk som talte fra hans hjerte til menneskenes hjerter. Omtrent 3000 mennesker tok imot budskapet, ble døpt og fikk Den hellige ånd denne dagen.

Ånden er den samme i dag. Han taler fortsatt til oss og gjennom oss. Han taler gjennom menneskenes språk og han taler rett til hjertet. Ånden taler gjennom Bibelen. Paulus snakker om de hellige skriftene i 2. Timoteus 2,15-17 og sier blant annet at «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud». Guds pust er Guds Ånd. Derfor vil vi oversette Bibelen til alle verdens språk. Men Ånden taler også på andre måter og mange møter Gud gjennom f.eks. vitnesbyrd, drømmer, profetiske ord, godhet og helbredelser.

Agenda1 er et nettverk av menigheter fra rundt 20 land. Vi ser hvordan kirker i ulike land og kulturer deler med oss andre det som Gud viser dem. Ånden taler gjennom hvert av de språkene vi møter. Det er ikke slik at det er «vesten til resten». Sammen søker vi Gud for å få tak i det han sier til Kirken i dag.

Jesu befaling om å gjøre alle folkeslag til hans disipler er i hjertet av Agenda1. Dess flere folkeslag som møtes i nettverket, dess større forståelse vi får av hva det vil si å være Jesu disippel og gjøre disipler i dag. Vi ser Åndens kraft virke gjennom kirken til helbredelser, tegn og under. Vi ser disipler i muslimske kulturer som viseret utrolig mot mens de deler evangeliet med fare for eget liv. Vi ser mennesker som mater de sultne, besøker fanger og gir klær til dem som ikke har. Vi lærer mer om hva det vil si å leve i relasjon til Gud, til hans familie og til verden rundt oss.

Når Den hellige ånd taler i hver kultur, så peker han på Jesus. Og han minner oss om Jesu bud om å elske Herren med hele vårt hjerte, sjel og makt og elske våre neste som oss selv. Ja, Gud har et språk som taler inn i hvert menneskelige språk som finnes. Hans hjertespråk er kjærlighet. Og skal vi virkelig kunne fatte rekkevidden av denne kjærligheten, som er langt større enn menneskelig kunnskap, må vi stå sammen med hele Kirken:

Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.

(Efeserne3,18-19a)