Hvordan ta «Vigeland med hjem»?

«Jeg hadde ikke kjørt fra Bømlo for å høre på denne gitarspillinga, svarer Arthur Robertsen og sikter til seg selv» Så hva kommer folk for? «Folk vil ha mer av Jesus,» fortsetter han. «Derfor er vi her på sjette helga» Og Jesus får de i rikt monn. Ordin Høiland sier at det har blitt frelst flere på disse ukene enn på de siste ti årene i begge de involverte lokalmenighetene. Og de som allerede er kristne får et fornyet møte med Jesus. For flere av dem til frihet fra synd og mønster de har satt seg fast i.

Fædrelandsvennen intervjuer flere av dem som er blitt helbredet. Etter 8 år med ME, er Åse Line nå ute og jogger. Irene var sykemeldt i 2 år. Nå er intensivsykepleieren tilbake i full jobb.

Avisen fanger også opp at folk kommer langveisfra: «Det kommer folk fra Notodden, Jæren, Bømlo, Bergen og Sverige» og «Halve salen byttes ut hvert møte. Det kommer nye folk hver kveld»

Da blir spørsmålet:

Hvordan kan man ta «Vigeland med seg hjem»?

Det enkleste svaret er hva man ikke bør rette fokus mot. Dette handler ikke om folk, ikke om kompetanse, ikke om antall år på teologi. Dette handler ikke om musikkform og det handler ikke om hva kirkesamfunn du kommer fra. Det handler ikke om hvor mange som til vanlig går på møter eller hvor mange innbyggere stedet ditt har.

Så hva kan vi lære fra Vigeland?

1.   Jesus

Arthur og teamet har vært tydelige helt fra starten av: dette handler om Jesus. Gi Ham rom, så kommer Han. Det tror jeg er en av de viktigste læringene å ta med seg hjem til egen hverdag og til sin gruppe eller menighet. Gi Jesus rom.

2.   Slipp folk til

Det er ikke slik at Gud ikke bruker oss med teologiutdannelse, men Arthur har med seg et team hvor mange av dem forteller at de aldri eller sjeldent har gjort det de nå gjør tidligere. Det gjør spredning av Guds vekkelse mulig på alle steder i landet vårt. Jan Rune på trommer fant frem stikkene etter 30 års pause. Femten år gamle Oskar Tobias Mydland synger sammen med Arthur Robertsen. Har bare sunget i dusjen før fortalte han meg for noen helger siden.

3.   Guds nærvær

Det er et spesielt nærvær her, sier mange som har vært på møtene. Det er det som dypest sett trekker folk, hører jeg andre si. Det er flere som er blitt berørt og helbredet «bare» ved å være i Guds nærvær. Det er Guds nærvær som berører slik at man bare må bli kvitt synd og negative tanke- og handlemønster. Det er i Guds nærvær håpløshet må slippe taket.

Hans Nielsen Hauge snakket om viktigheten av å være fylt opp av Guds ord og av Guds ånd. Begge deler. Samtidig. Guds nærvær åpner opp slik at stadig flere tar imot fra Guds ord og fra Guds ånd.

I Kambodsja stilner Guds nærvær de andre åndene som folk kommer til møtene med. Det blir stille nok til at de hører det vi forteller om Jesus, korset, livet og oppdraget. Derfor er Guds nærvær så viktig. I Azusa vekkelsen (1906-1909) så var Guds nærvær tidvis så tett som det omtales i Bibelen: «De lovet HERREN: «For han er god, evig varer hans miskunn.» Da ble tempelet, HERRENS hus, fylt av en sky. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for HERRENS herlighet fylte Guds hus.» 2. Krøn. 5,13. I Azusa ble nærværet tett som tåke. En tåke barna på møtene lekte gjemsel i. Et nærvær det bokstavelig talt slo gnister fra og når den var på sitt mest intense vokste amputerte bein og armer ut igjen, forteller Tommy Welchel i sin bok hvor han intervjuer noen av de involverte.

Guds nærvær er lett å være i. Gud elsker å komme nær til sitt folk, han trenger ikke å trygles, han har lovet å være midt i blant oss. Det vi trenger er å anerkjenne at Han er nær. Cirka halvparten av menneskene i et møte vil kunne kjenne at Guds nærvær er der. De har et ansvar for å gjøre det kjent. «Nå kjenner jeg Guds nærvær» er en nyttig beskjed å få. Da har vi valget om vi vil dure på som før/bare fortsette å følge møteplanen eller anerkjenne og nyte hans nærvær. Tenk hva som er mulig når universets skaper er på møtet? Å stoppe opp for å gi Ham rom og tilbe Jesus som er tilstede, gjør oss mer mottakelig for den Han er og alt Han vil gjøre og gi. Ikke be så mye når Guds nærvær kommer. La Han få snakke, la Han få være seg selv, la Han få rom til å gjøre det Han vil.  

Ditt hjemsted kan erfare det samme som på Vigeland. Den gode nyheten er at du ikke trenger noe annet enn det du allerede har. Deg selv, folka rundt deg, et sted å samles. Du kan velge formen du liker, men sørg for at Jesus er i fokus og at Han får tid og rom til å komme med sitt nærvær.