Meny
Hva kan forklare gjennomgripende endringer og eksplosiv vekst på Cuba? Foruten en uslåelig kombo av norsk sjokolade og cubansk kaffe?
Vi var samlet med det cubanske lederteamet for å evaluere den andre Agenda 1-samlingen i Santiago de Cuba. På det lange glassbordet var det satt fram norsk sjokolade og en stor, oransje termos. Våre cubanske venner hadde skjønt at nordmennene hadde koffein som drivstoff. «Uten kaffe er det umulig å behage Herren,» lo de og blunket.
Etter hvert som koppene ble fordelt og sjokoladen inntatt, slo det meg at disse trosheltene virkelig hadde blitt våre venner. Både latter og tårer satt løst, og vi gledet oss over alt det gode vi hadde erfart sammen.
Alle pastorene i lederteamet fortalte litt om hva de hadde opplevd i det halve året som hadde gått siden den forrige Agenda 1 samlingen.
«Det har skjedd så mye i menigheten vår. 17 voksne, 6 tenåringer og 8 barn har tatt imot Jesus og er lagt til menigheten. Før var vi 32 medlemmer. Nå er vi 63!»
Vi stilte flere spørsmål. Kom de nye medlemmene fra andre menigheter? Var det folk som hadde gått i menigheten før? Var de allerede kristne før de kom til kirka?
Nei. Dette var nye troende. De cubanske pastorene så litt overbærende på oss og smilte. «De kommer fra nabolaget. Det er jo de vi skal nå, ikke sant?»
Forandring og engasjement
Kunne det virkelig være mulig? En fordobling på et halvt årstid?
Vi var så engasjerte at vi knapt merket den lille musa som pilte mellom beina våre på jakt etter sjokoladebiter og kakesmuler.
«Sånn er det hos oss også,» sa en av de andre. «Vi var 22 i kirka vår. Etter at dere var her i mai, har 9 voksne, 2 tenåringer og 8 barn blitt frelst. Nå er vi 41!»
Nok en pastor kastet seg inn i samtalen. «Vi har døpt 6 nyfrelste hos oss!»
«Ja, det er en annen ting,» kommenterte en annen. «Vi har i alle år kjørt en omfattende dåpsopplæring hos oss. Det var det vi anså for å være disippelgjøringen vår. Dåpsopplæringen kunne strekke seg over mange år, gjerne opp i 12 år! Hvis man i løpet av denne tida gjorde noe galt, måtte man begynne på nytt igjen.»
Vi sperret øynene opp, men sa ingenting. Hun fortsatte:
«Etter dagene med Agenda 1 skjønte vi at disippelgjøringen starter gjerne allerede før folk blir frelst, og at den fortsetter hele livet. Vi blir aldri utlærte disipler. Da endret vi praksisen vår. Vi har fortsatt en opplæring i forkant av dåpen, men så fortsetter disippelgjøringen gjennom undervisning og praksis etter dåpen.»
De andre nikket.
Alle er med
«Vi underviser Agenda 1-materialet på søndagsskolen både for barn og voksne. Skal vi forandre menigheten vår, må det skje i alle generasjoner.»
«Sånn er det hos oss også. Før var det sånn at det kun var pastoren eller lederen for kirkesamfunnet som kunne be for syke. Nå kan vi jo be, alle sammen! Vi har bedt for mange som har opplevd fysisk og åndelig helbredelse.»
«Den største endringen hos oss, er at vi ber så mye mer enn før. Da vi opplevde en kritisk situasjon i menigheten vår, ble vi enige om å stå opp kl 6 hver morgen for å be til krisen var over. Vi sto sammen om det som menighet, og særlig ungdommene våre engasjerte seg. Endelig var det bruk for dem.»
Vi var dypt grepet. Vi hadde møtt flere av ungdommene de snakket om, og det var fantastisk å se at de hadde vokst i sin relasjon til Gud og tok aktivt del i menighetslivet.
«Det er ikke bare-bare for oss pastorer,» sa hun og kikket over brilleglassene. «Før hadde vi kontroll på alt som foregikk i menigheten.Nå skjer det ting hele tida, og vi kan bare gi opp å kontrollere alt. Men det er jo dette livet vi vil ha!»
Bønn som toveiskommunikasjon
«Før snakket vi bare når vi ba. Nå lytter vi mer til Gud. Han forteller oss hva vi skal gjøre! Da vi sto oppi en krise, viste Gud oss helt konkret hva vi skulle gjøre. Det vakte stor oppsikt i lokalsamfunnet vårt, og naboene kom innom.»
De andre nikket engasjert.
«Vi har blitt mer synlige i nabolaget. Før følte vi ikke at vi hadde noe å tilby, men nå har vi lyst å fortelle naboene våre om Jesus!»
«Etter at vi ba for en jente, var det 8 som kom i tro i familien hennes. De er aktive i kirka hos oss. Faktisk har vi plantet en ny menighet fordi så mange kom til tro etter at vi underviste Agenda 1-prinsippene i menigheten vår.»
Alt dette på et halvt år!
Gud regjerer på Cuba!
Kommentarer
