Kjent av Jesus?

Noen ganger kan et profetisk ord forandre liv.

I boken «Til stede» forteller Martin og jeg historien om en ung mann, som i en vanskelig livssituasjon - med rus og kriminalitet - planla å ta jobb på en båt i Karibien. En dag, i Stavanger sentrum, møter han noen fra IMI som er ute og ber for mennesker. Uten å kjenne situasjonen hans, gir Gud dem et ord til han: «Det er akkurat som jeg ser et bilde av at du er på vei til å gå om bord på en båt. Det må du ikke gjøre. Det kan koste deg livet. I stedet skal du vente på en annen båt du kan gå ombord på.» Den korte versjonen av fortsettelsen er at han endret planen sin, endte opp et sted i Nord-Norge, hvor han både ble rusfri og kjent med Jesus.

Andre ganger har ikke et profetisk ord like dramatiske konsekvenser, men kan like fullt ha stor betydning. Som David Wagner sa på vår Åpen Himmel konferanse: «Profeti handler ikke om framtid eller rikdom, men at Jesus kjenner deg.» Her ligger den enorme muligheten i å få gi andre mennesker et ord fra Gud: De kan få en erfaring av Jesus ser, og kjenner dem.

Kanskje er det derfor Paulus ber oss om å «jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk.» (1 Kor 14,1). Samtidig som noen får en tydelig profetisk utrustning fra Gud, tror vi alle kan lytte til Guds stemme og tale profetisk. Dette kan overføres til mange områder i det kristne livet: Noen får helbredelsens nådegave, alle kan be for syke. Noen får en lærergave, alle kan dele Guds ord med noen rundt seg.

Dette er utgangspunktet for at vi som menighet søker å utruste hverandre til å kunne være trygge på å lytte til Guds stemme, og dele med andre.

Et av spørsmålene som noen ganger dukker opp, er i hvilken grad vi selv kan søke å få ord fra Gud. Noen spør: Det er vel Gud som velger når han vil bryte inn og tale til oss, og ikke vi som bestemmer når vi skal få ord fra ham? Mitt svar vil være at det ene ikke utelukker det andre. Jeg tror absolutt at Gud avbryter oss, fanger vår oppmerksomhet, og taler til oss når vi ikke hadde ventet eller søkt det. Det ser du både eksempler på i Bibelen, og det finnes en rekke vitnesbyrd på.

Men det utelukker ikke at vi kan spørre Gud om han har et ord til oss for et annet menneske. Bibelen lærer oss at vi kan ha en relasjon til Jesus. Et vennskap. Og Jesus sier selv at de som følger ham, kan kjenne stemmen hans. Ikke nok med det: Gjennom Jesus, kan vi kjenne Gud som Far. En Far som inviterer oss til å spørre ham.

I IMI-kirken har vi i mange år i forbønn og andre sammenhenger fulgt en enkel bønnemodell: Be - Lytt - Tal - Velsign. Når vi ber, er en naturlig del av bønnen at vi hører etter om Jesus har et ord å gi til dem vi ber for. Noen ganger kan det være et bibelord vi blir minnet om, andre ganger mer spesifikke ting. Men fokuset blir det samme: De vi ber for er kjent av Jesus, og ordet som deles kan være med på å åpenbare det.

I en relasjon er ikke taushet det normale. Heller ikke i vennskapet med Jesus.