La de små barna komme til Gud(stjenesten)

‍De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». Luk 18, 15-16

Det sendte nok sjokkbølger i folkemengden når Jesus satte spedbarn så høyt. Spedbarn som i deres øyne ikke engang kunne gå, snakke eller gjøre noe fornuftig for Guds rike. Men Jesus elsker, sånn som han pleier. Og modellerer for oss som er kirke i dag.

Hver søndag under gudstjenesten klokka 11 (G11) setter vi av den første halvtimen sammen med barna, hvor innholdet skjer på barnas premisser: lovsang, kreativ formidling, bønn/samtaler og lek. Etterpå fortsetter barna gudstjenesten i aldersinndelte grupper med fokus på trosformidling, smågrupper, vennskap og lek. Hvorfor har vi ikke bare barna i grupper under hele gudstjenesten? Er ikke det litt mer beleilig?

Vi tror at Guds ord og sannheter blir åpenbart til en flergenerasjonsstorfamilie (puh! Prøv å si det ordet fort mange ganger!). Det Jesus sier i verset etterpå (v17), viser oss også verdien barn gir storfellesskapet som trosforbilder:

«Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det»‍

Dessuten, så mye av hverdagen legges opp til at barna er på skole/barnehage/fritidsaktiviteter uten foreldrene. Med denne første halvtimen felles under G11 vil vi være med å skape en arena for tro i hjemmet, hvor å be sammen og ha samtaler om tro blir naturlig. Da er det også lettere å lage rytmer og gode vaner i hjemmet.

Vi må ikke tenke at barna har en miniutgave av troa eller Den Hellige Ånd! Eller at barna bare er fremtidens kirke! De er også nåtidens kirke.

Som kirke, enten vi har biologiske barn eller ikke, har vi et ansvar for å ta Jesu ord på alvor: la oss ikke hindre barna i å komme til Ham. Enten det er gjennom å gjøre gudstjeneste på voksenpremisser eller unngå fysisk å ta de til gudstjenesten!