Min kamp eller Guds?

Sist søndag hørte jeg for første gang Andrew White, ”the Vicar of Bagdad”, tale. Live. Det var mildt sagt inspirerende. Jeg er i Bethel Church i Redding, California, og Andrew var kveldens taler.

Presten som står opp mot IS

Jeg har hørt om Andrew før via media; denne presten som trosser IS og driver menighet i Bagdad. Det jeg ikke visste, var at han nå har MS og sitter i rullestol, at legen hans har sagt at han ikke kan jobbe lenger fordi hjernen hans fungerer dårligere, og at hans kone også har MS og er svært dårlig. Hun våknet nylig fra koma. På tross av dette reiser han verden rundt og forkynner, i tillegg til at han driver barneskoler i Bagdad og Jordan. Han tar også mot grupper som reiser til Jerusalem, for å nevne noe.

Han sitter som sagt i rullestol, også når han taler. Han sitter der i mørk dress og har rosa skjorte, rød sløyfe og røde sokker, og bruker tid til å forme munnen når han snakker. Ordene kommer kanskje litt sent ut, men de kommer – og treffer. Han holder tråden og er poengtert:

- Du er ingen leder hvis ingen følger etter deg.

- Du må alltid spørre Gud: Hva er neste skritt, hva er det neste du har for meg?

- Når du tar risiko, vil du se at Gud kommer med sin kraft.

Tre doktorgrader

Andrew White har tre doktorgrader; en i medisin, en i teologi og en i jødedom. Han er både anestesiolog (”gas man”) og prest. Og han er altså alvorlig syk. Han sier at han trenger helbredelse, og at Gud har brukt ham til å bringe helbredelse til dem som er nedbrutt. Mot slutten av talen deler han kunnskapsord med salen, i eksakte medisinske termer, slik at kun helsepersonell og de som er undersøkt av lege og vet navnet på det som plager dem, kjenner det igjen. Han salver dem med olje og ber for dem.

Perspektiv

Det er to ting jeg merker meg og har lyst til å dele med dere som leser dette. For det første:

Vi kan lett bli navlebeskuende og overvurdere størrelsen på problemene våre. Det er nyttig å få litt perspektiv på hva slags problemer andre mennesker må bakse med.

Det andre poenget er dette: Ikke la omstendighetene definere deg, men spør Gud hva som er neste skritt. Verken IS eller MS har foreløpig stanset Andrew White. Gud er større enn det som hindrer oss.

Er det vår kamp, eller er det Guds kamp?

Det spørsmålet er det ikke så lett å svare et klart enten-eller på. Det vi i alle fall kan si er at vårt kall, er å stille oss opp og bli stående, og så er det Gud som kjemper kampen for oss.