På skattejakt i Asia

I møte med våre venner i Asia spør vi ikke først og fremst: «Hva trenger du?» Vi velger å spørre: «Hva har du, og hva gjør du med det?» Vi er på skattejakt i Asia.

Dette er ikke ment som en kynisk neglisjering av verdens materielle ubalanse. Vi tar det som en selvfølge at vi som Jesu etterfølgere jobber for en rettferdig fordeling av de velsignelser vi mottar. Poenget er at økonomisk fattigdom også lett etterlater en fattigdomsånd, en livsholdning som setter sitt preg dypt inn i selvbildet.

Gjennom 12 år med sterkt engasjement i Thailand og Laos har jeg møtt mange forventningsfulle blikk. I de brune, asiatiske øynene reflekteres alt fra behovet for økonomisk støtte til ønsket om å sole seg i glansen av min status som hvit, rik og velutdannet.

Å møte den østlige vennlighet på nært hold er et av de privilegier jeg har. Samtidig har jeg også lært meg å se nyanser i de umiddelbart gjestfrie blikk. Av opplagte årsaker har jeg sett mange spor av gamle skuffelser de er påført i møte med oss vestlige. Holdninger som ”hva vil du ha meg til å gjøre nå?”, og ”du snakker fint, men forstår meg ikke” skinner ofte gjennom. 

Dette er holdninger som kommer som en konsekvens av å være i en konstant mottakerposisjon. Det gjør noe med ens selvforståelse når man alltid er avhengig av ekstern støtte.

IMI-kirken sitt arbeid i Asia står på skuldrene til pioner-misjonærene som opererte mange tiår tilbake. Vi jobber sammen med lokale ledere som er frukter av deres innsats. Dette er vi utrolig takknemlige for! Samtidig ser vi det som en stor del av vårt kall å bidra til å rette opp den usunne delen av de ensidige avhengighetsbånd som er skapt.

Jeg har vært heldig å oppleve mange store ting i Asia. Særlig i landet som har vært mitt bosted i 6 år og som fortsatt er base for mitt arbeid, Thailand.  Min brann er å se vanlige mennesker som settes fri til å skrive historie gjennom erfaringer med Guds enorme farshjerte. Mine sterkeste øyeblikk er knyttet til nettopp dette.

Et eksempel er den gamle pastoren som i møte med Guds sterke nærvær under Impuls hoppet opp på fanget mitt og hulkegrein. Dette var definitivt stikk i strid med lokal skikk og bruk, men det kom som en spontan reaksjon på forkynnelsen om sann identitet i Kristus og erfaringen av at dette også gjaldt ham.

Denne identiteten er en forutsetning for å ha et sunt forhold til den utrustning Gud allerede har lagt ned i våre liv. Har vi ikke rett forankring, blir våre egenskaper og vår historie lett omsatt i selvforherligelse eller selvfordømmelse. Rett forståelse av hvem vi er børster støvet av skjult gull 

Thailand Christian Network (TCN) er IMI-kirken sitt arbeid i Thailand, og vi er på konstant skattejakt i smilets land. Vi er gullgravere! I en tid der de fleste menigheter i landet har lokale ledere er det vårt kall å utruste thaiene selv til å nå sitt eget folk med evangeliet. Ingen er bedre skikket til dette oppdraget enn de selv!

Jeg startet med å henvise til vårt sentrale spørsmål i møte med thaimenigheter: «Hva har du, og hva gjør du med det?» I sin rette kontekst vendes dette fra en kald setning til en setning som retter fokus på eget gull, setter fri og gir verdighet. En verdighet som er en god ”match” med den stolthet det asiatiske folk naturlig bærer.