Pensjonisttilværelsen i kirken?

På et tidspunkt når de fleste er i ferd med gå inn for landing, bestemte Kjellaug og Kåre seg for å bruke pensjonisttilværelsen sin i aktiv tjeneste i IMI-kirken.

Begge har lang fartstid bak seg i menigheten, både som menighetsmedlemmer og som stab. De begynte i IMI i 1984 og har siden den tid deltatt i ulike virksomheter i menigheten..

Pensjonist i arbeid

”Jeg gikk av med pensjon for 4-5 år siden, og da hadde jeg lyst å fortsette med det jeg allerede holdt på med,” forteller Kåre. Han blir stadig observert på huset, og mange har nok lurt på hvor mange av døgnets timer han egentlig tilbringer i kirka. Kåre drar på det. ”Jeg gjør kanskje mye av meg?” sier han med et flir, vel vitende om at mesteparten av det han gjør er ukjent for de fleste.

”Det er en gave å få være her sammen med så mange trivelig mennesker. Noen sa en gang  Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.” Det glimter til bak brillene, før han smeller til: ”Dermed har jeg blitt veldig bra!”

Tid for å hvile?

Ingen ville ha anklaget dem om de hadde tatt livet med ro. De har jammen gjort en innsats over mange år. Er det ikke nå på tide å nyte sitt otium?

Kjellaug rister på hodet. ”Det å få gå her i huset er en stor glede! Nå gjør jeg noen av de tingene som jeg gjorde før da jeg var ansatt. Jeg trives veldig godt med tall, så jeg jobber litt med regnskap. I tillegg får jeg bruke en del tid på veiledning. Jeg treffer mange flotte mennesker og får gå et stykke på veien med dem. Når jeg får se mennesker bli satt fri…” Hun svelger unna klumpen i halsen. ”Det finnes ikke noe større enn å se et menneske reise seg i frihet!” Det finnes mange mennesker som har funnet veien til frihet og helbredelse sammen med Kjellaug.

”Opplevelsen av tilhørighet er så viktig for meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort, jeg, hvis jeg hadde gått hjemme og sullet!”

Det ingen andre ser

Kåre må si seg enig i det. ”Da jeg gikk av med pensjon, spurte jeg driftslederen om jeg kunne få gå litt her som vaktmester. Jeg tuller med at opptaksprøven besto i å male noen søyler i gangen. Den prøven besto jeg så vidt, så da ble jeg godtatt! I tillegg er jeg litt på Acta bibelskole. Der underviser jeg litt, og ellers er jeg på kontoret. Jeg er her fire dager i uka. Det mest spennende er å gjøre ting ingen andre ser, for da er det bare Jesus og jeg som vet om det!”

Han ler sjelden høyt, men smilet er aldri langt unna. Det er tydelig at han har det bra. ”Jeg får gjøre en tjeneste her som jeg trives med. Enda viktigere for meg, er det jeg ikke gjør. For jeg får gå her og være en mottaker. Jeg får bli preget av de som jeg går sammen med.”

Hvor tar de kreftene fra? Kåre smiler: ”Når jeg øser ut, så øser Gud tilbake. Forskjellen er bare at Gud bruker større øse enn meg!”