Såkorn som forvandler et liv og en by

Vi hadde truffet hverandre litt tilfeldig uka før, og da hadde hun fortalt meg om hvordan to profetiske ord hadde funnet god jord og vokst seg til en virksomhet med forgreininger til flere norske byer. Nå var hun kommet til Acta Profeti for å fortelle hvordan et profetisk frø kan se ut når det får gode vekstvilkår preget av bønn og utholdenhet.

Studentene lyttet oppmerksomt mens hun fortalte. Det som begynte som et ord fra ukjente, hadde etter hvert tatt form, først i tanken, og deretter i handling og nyoppussede lokaler. Videre spredte det seg til flere byer.

Det var inspirerende å høre hvordan to profetiske ord som var gitt med noen års mellomrom hadde fått slike håndfaste resultater. Det ga oss noen konkrete bilder av hva som kan skje når vi deler et profetisk ord.

Øvelse gir gjennombrudd‍

Vi hadde satt av tre dager til intensivundervisning om profeti for hele bibelskolen. Det var flere som ga uttrykk for at dette med «å høre Gud» virket litt rart. Hvordan hører man fra himmelen? Vi snakket om at Gud først og fremst taler til oss gjennom Bibelen, men at han også kan snakke til oss blant annet gjennom bilder, ord, innskytelser, sanger, drømmer og syn.Så øvde vi oss og lyttet for hverandre.

Kaja var ganske skeptisk til det profetiske ordet hun fikk å dele. Tenk om det var bare tull? Da hun delte det med sidemannen og skjønte at det ordet traff spikeren midt på hodet, ble hun oppmuntret, men fremdeles litt usikker. Men da hun dagen etter skulle på teamtur med Acta bibelskole, bestemte hun seg for å teste ut om dette var ekte. Hun pakket blokk og tegnesaker, og så dro hun av gårde til nabofylket.

Blanke ark og fargestifter til‍

Kvelden etter skulle teamet møte konfirmanter og ungdommer på det lokale bedehuset. Vi hadde forskjellige ting vi skulle bidra med. Noen spilte og sang. Noen delte historier fra eget liv, mens andre bidro med leker og ablegøyer.

Kaja satt klar med tegneblokka si. Det varte ikke lenge før fargene fylte arket, og hun skrev noen ord på tegningen om hva hun tenkte at Gud ville si. Så ba hun over hvem hun skulle gi det til. Hun følte seg rimelig sikker på at hun skulle gi tegningen til en nydelig tenåring som hun aldri hadde sett før. De to ble sittende og snakke lenge, og etter hvert fikk Kaja også be for jenta.

Møtet var for lengst glidd over i kortspill og minibowling,og vi ble sittende og prate sammen. Plutselig kom jenta mot meg og smilte prøvende.

«Hei!» sa jeg. «Jeg forsto at du fikk en tegning i sted. Var det ok?»

«Ja, det var kjempefint! Men jeg forstår det ikke helt. Hvordan kjente hun meg?»

Jeg forklarte at Kaja ikke kjente henne fra før.

«Men hvordan kunne hun da vite alle disse tingene om meg?»

Jeg kjente at jeg ble varm om hjertet. «Kan det være at noen som kjenner deg, har fortalt Kaja om deg?»

Hun så seg litt rundt, som for å se hvem det kunne være.

Jeg smilte. «Nei, det er ikke ungdomslederen din som har sagt noe. Men kan det være noen andre som kjenner deg, som fortalte Kaja om deg?»

Etter å ha tenkt seg litt om, kikket hun opp og svarte forsiktig: «Gud?»

Det føltes godt å kunne bekrefte at «Jo, Gud kjenner deg, og han liker deg. Han har gode planer for deg, og han vil snakke med deg også.»

Hun smilte litt forlegent, før hun sa at hun godt kunne tenke seg å lytte til Gud og tegne, hun også. «Jeg liker godt å tegne, skjønner du!»

Neste dag stilte hun opp på Godhetsaksjonen og vasket vinduer sammen med Kaja. «Jeg har tenkt litt på at jeg tror jeg vil gå på bibelskole senere,» sa hun. «Jeg har veldig lyst å gå på Acta!»

Tanker på tampen‍

Jeg ble sittende igjen og tenke på Jorun som hadde besøkt Acta en snau uke tidligere og det hun hadde fortalt. Om frø som vokser. Om ord som tar form og blir til velsignelse. Om forvandlede liv og ringvirkninger i et lokalsamfunn.

Kaja valgte å ta en risiko og dele et ord med en ung jente. Det inspirerte til godhet og framtidshåp. Tida vil vise hva fruktene blir på sikt, men vi heier på denne fantastiske tenåringsjenta som tok imot det profetiske ordet og som nå vil gi Jesus videre til andre.

I Matteus 13 forteller Jesus lignelsen om såmannen. Noen av såkornene rakk aldri å spire, men ble fortært av fugler, svidd av sola eller kvalt av tornebuskene.

«Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd.» Som for å understreke viktigheten av det han har sagt, avslutter Jesus med: «Den som har ører, hør!»

I en annen oversettelse er den siste setningen gjengitt slik:

«If you’re able to understand this, then you need to respond.”

(Matt 13,9, TPT)

Hvis du kan fatte dette, så gi et gjensvar.‍

Hvis du virkelig begriper hva Gud kan gjøre med et såkorn som faller i god jord, så vil du ikke nøle med å så det!

Kaja fikk et glimt av hva Gud kunne gjøre gjennom hennes lydighet, og hun grep den med begge hender. Og noen fargeblyanter. Resultatet var tydelig for alle som pratet med tenåringsjenta, men det var også tydelig i Kaja, som strålte resten av kvelden.

For det er fantastisk å få være med på det Gud gjør! Han er i livsforvandlingsbransjen, og vi er Guds medarbeidere.