Stavanger, verdens lys? 

Planleggingen av Stavanger sitt byjubileum i 2025 er i gang, og ifølge Aftenbladet ble det både latter og ordspill da kommunestyret diskuterte slagordet «Tenk om!» for 900års-markeringen.

Visstnok lanserte Mimir Kristjánsson fra partiet Rødt selv ideen «Stavanger, verdens lys!» på spøk i formannskapet uka før. Man skal ikke ha bodd lenge i Oljehovedstaden før man forstår hva Mimir henviste til. Det fredede skiltet som lyser over Breiavatnet: «Jesus verdens lys» har stått der helt siden 1920-tallet og regnes som et av de eldste lysreklameskiltene i Norge. Selv om den opprinnelige eieren, Apostolisk Tro, er ute av bygget for lenge siden, er det blitt beholdt av historiske årsaker. Stavanger kommune står som eier.

Jesus sier ikke bare selv at han er verdens lys (Joh. 8, 12), men sier også til disiplene i Bergprekenen at: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset» (Matt. 5, 14-15).

Gjerne litt svulstig å trekke linjene til at vår kjære vestlandsby skal være verdens lys? Men, «Tenk om!» Jesu etterfølgere i Stavanger-regionen trodde og levde som om Jesu ord fra Bergprekenen var sant. «Tenk om!» vi fikk forandre denne byen ved å gjøre Guds godhet tilgjengelig for alenemødre, våre nye landsmenn, Equinor-direktøren, læreren på Godalen videregående skole, skuespilleren på Rogaland teater og renholdsarbeideren på Tasta sykehjem. «Tenk om!» etterfølgerne kunne vært så fylt opp av Guds ånd og kraft at tegn og under fulgte oss som trodde. «Tenk om!» vi kunne fortelle og vise innbyggerne hvem Gud egentlig er – folk har jo ikke sagt nei til Gud, de vet bare ikke hvordan han ser ut. Ja, «Tenk om!».

Da hadde Guds Rike fått prege alle samfunnslag, alle arbeidsplasser, skole og barnehager, næringslivet – ja, helt ned til enkeltmennesket i byen vår; både de som defineres innenfor og de som defineres utenfor.

Det er derfor IMI-kirken eksisterer.