This is how I fight my battles

Her er tre praktiske tips:  

1. Velg den identitet som Gud har gitt deg
‍

Hvem er du? Hva er sant om deg? Hvem definerer hva som er sant? Hvem har talerett om hvem du er? Når vi begynner å tro på Jesus, da kaller Bibelen det for en snuoperasjon. «Vend om» lyder invitasjonen og når vi endret retning, så ble alt nytt! Vi ble gitt et nytt syn på oss selv, på hvem Gud er og på verden omkring oss. Kortversjonen er at vi får se oss selv slik Gud sier vi er, vi får se Gud slik Han virkelig er og vi får se verden omkring oss, ikke utifra menneskelig begrensninger, men utifra hva Gud sier er mulig.
‍

Hvem sier Gud at du er? Kan jeg utfordre deg til å skrive ned alt du kommer på at du er i Gud? Skriv gjerne i dagbok eller på notatapp.

To bibelvers om identitet:
‍

2. Kor. 5,17: «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Ut fra dette gis vi forsoningens tjeneste sier vers 18

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Ef. 2,10
‍

2. Velg å la deg påvirke av Guds kraft
‍

Kampen om din identitet er om mulig den viktigste kampen å vinne når du møter motgang. Det er interessant å se i de to siste bibelversene hvordan identitet og Guds oppdrag henger sammen.
‍

Fordi den unge gjeteren David i det gamle testamentet, visste hvem han var i Gud, nølte han ikke når han forstod at kampen mot Goliat var uunngåelig. Når identiteten er på plass så har du et fantastisk utgangspunkt.

Nå er spørsmålet: hvordan finne krefter til kampen du står i? Noen av kampene vi står i går over år og tiår. Hvor er det nok kraft å hente? Gud er en kraft som ikke går tom.
‍

Den enkleste måten å kople seg på Guds kraftverk er å hvile. Jeg liker å legge meg ned, gjerne med litt lovsang i bakgrunnen. Da gjør jeg ingenting annet enn å åpne med: Takk at du er nær, Gud. Så tar jeg imot det Han gir. Skriver ned om jeg får noen innsikter. Uansett følelser så vet jeg at jeg har vært i Guds nærvær og at Han har gitt meg det jeg trenger for egne og andre utfordringer.
‍

Leif Hetland har stått i flere tøffe kamper enn de fleste av oss. Jeg er så imponert over hva han har stått oppreist igjennom. Han sier: Jeg hviler fienden i senk!
‍

3. Velg å lytte til Gud
‍

Det jeg gjør når jeg står i en eller annen form for kamp er å lytte til Gud. Det er først og fremst hans tale gjennom Bibelen jeg velger å lytte til, men også hans profetiske tale gjennom andre som får ord fra Ham og vitnesbyrd om det Gud har gjort!  
‍

Et godt sted å begynne er å la Gud få tale gjennom sine løfter.
‍

Husker du noen løfter fra Bibelen? Kan jeg be deg ta noen minutter å skrive ned dem du husker på notatappen eller på ark.
‍

Et par av mine favoritt-løfter:
‍

Fil. 4,13: Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk

Sal. 118,6: Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?

Til slutt, hva kan du bruke dette til?
‍

Det er åpenbart viktig for dine egne kamper, men også svært nyttig i den kampen vi som menighet er satt til å kjempe her på jord.
‍

For du og jeg er sendt inn i denne verden med håp fra Jesus. Vi er sendt inn fordi vi kjenner veien til frihet. Vi er midt på en slagmark, under samme kår som alle andre, men med det oppdrag å gjøre kjent alt som ble tilgjengelig da Jesus døde på korset og overvant døden. Det er tilgivelse og frihet fra synd. Synd ødelegger ekteskap, vennskap, hverdag, jobbmiljø, skoleklasser og samfunn. Vi vet hvordan folk kan bli fri!
‍

Da de første disipler tok dette oppdraget sa tusenvis umiddelbart ja til tilgivelse og frihet i Jesus. Men det ble også motstand, motgang og motløshet. De ble bl.a. arrestert, forhørt og fengslet under tøffe forhold. En av gangene står omtalt i Ap.gj. 5, 17-42:
‍

Da jødenes ledere truet med døden, svarte Peter: «En skal lyde Gud mer enn mennesker» (vers 29) Gangen før la de til: «vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (4,20)
‍

Lederne ble rasende, men en av de eldste grep inn og advarte dem. Han sa: «er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem» (vers 39)
‍

Så pisket de dem og forbød dem enda en gang å tale i Jesu navn og slapp dem fri. Peter og Johannes gledet seg over å ha blitt vanæret for Jesu navns skyld og så står det: «Men de lot seg ikke stanse» (vers 42)
‍

Du og jeg lar oss alt for ofte stanse i å vise veien til håp og frihet for folk. Sjelden pga. trusler, vold og fengsel, men ofte pga. for stort fokus på vår egen velstand, det fokus frykt prøver å lure oss inn i og en tidsbruk som ikke fører til noe særlig byggende. Vi er som i en døs. Vi har ulike grunner for ikke å snakke om hva Jesus er og gjør og vi har klart å tenke at våre grunner er gyldige. Men det er de ikke!!!!!!
‍

De lot seg ikke stanse.
‍

Gamle Gamaliel profeterte da han sa, at om dette er fra Gud lar det seg ikke stanse. Disiplene tok det som et Guds løfte og lot sin identitet prege av Han som ikke lar seg stanse. De hvilte i Ham som ikke lar seg stanse og de delte frimodig ut håp og friheten i Jesus basert på løftet om at Gud ikke lar seg stanse. Selv om jeg skulle dø i forsøket, så lar Gud seg ikke stanse!
‍

Vi står foran et valg. Når vi velger å ha vår identitet og vår hvile i Gud og våre ører rettet mot Ham, da blir det vanskelig å stanse oss.
‍

Kan vi la dette få utfordre oss? La oss fornye de valg vi ønsker å ta og la Guds gode ånd løfte frem det fra disse tankene som du trenger å ta med videre.
‍

(bloggartikkelen er et kort resymé av talen fra 14. juli 2019 som du kan høre på IMI-kirkens podcast eller se som video på imikirken.no)