Tid for å drømme igjen?

Han var i grunnen en smålåten og nøktern mann denne forkynneren, men var altså veldig opptatt av at vi unge skulle ha visjonene i orden.  Og nå vil jeg gi ordet videre. Har du visjonene i orden, eller er det tid for å drømme igjen? Dette har kommet til meg når jeg nå nettopp har lest om Josef i 1. Mosebok. (Jeg følger nemlig «Bibelen på ett år» for andre gang nå, noe som jeg hverken hadde trodd jeg skulle gjøre, eller like å gjøre. Det blir riktignok noen etterslep – og skippertak – innimellom. Historier som jeg husker fra søndagsskolen eller farfars fang kommer tilbake, jeg frisker opp gammel kunnskap og oppdager nye ting. Nå har vi da altså nylig lest historien om Josef. Ja, ikke han i stallen, men han som ble solgt som slave til Egypt.)

Denne historien, som er flere tusen år gammel, kan lære oss noe om å ha visjonene i orden. Som barn vokste Josef opp som sønn av nomaden Jakob. Han som hadde to koner, to medhustruer og 12 sønner. Den nest yngste sønnen var Josef. Han var første sønn til farens yndlingskone, og dermed farens favoritt og han som fikk de fineste klærne. (Ja, jeg vet at det høres krevende ut, men vi skal hverken snakke om flerkoneri, likestilling eller favorisering mellom søsken i denne artikkelen.) Disse tingene førte til at de andre brødrene ble misunnelige på ham.

Josef gjorde noe annet også som fikk fram det verste i brødrene. Han delte drømmene sine. Han drømte at han og brødrene var kornband, og at brødrenes kornband bøyde seg for ham. Dere som kjenner historien, vet at han ble solgt som slave til Egypt. Der gikk det ikke lenge før han kom i fengsel, hvor han ble i mange år. Men han ble kjent som en som tydet drømmene til folk. Eller rettere sagt: Han var tydelig på at det var Gud som gav ham tydningen.

Etter en stund hadde Farao en drøm om sju magre kyr som slukte sju fete. Josef tydet drømmen som at det først skulle være overflod i sju år, og så hungersnød i sju år. Josef ble satt til oppgaven med å lagre korn for de dårlige årene. Da sultkatastrofen kom, endte det med at brødrene hans dro til Egypt for å kjøpe korn. Etter mye om og men gav han seg til kjenne som broren deres, og de ble forsont med hverandre. «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk.»(1 Mos 50,20). Kanskje lærte de tålmodighet av alt de led, og kanskje ble de alle overveldet av Guds nåde midt i all nøden?

Hvor mange år gikk det før drømmen ble virkeliggjort? Det står det ikke noe eksakt om, men vi kan regne med at det gikk noen tiår. Noen veldig vanskelige år. En kunne blitt fristet til å tenke at den drømmen og visjonen Gud hadde gitt var feil når det ble så mange omveier. Men Gud tok altså ikke feil, Josef drømte ikke feil, drømmen gikk i oppfyllelse.

Hva har historien om Josef med våre liv å gjøre? Jeg tror den kan hjelpe oss til å blåse støv av gamle drømmer eller visjoner som vi innerst inne visste var fra Gud, men som vi med tiden har gitt opp å håpe på. Dermed har jeg noen oppfordringer til deg som leser dette: Er det tid for å drømme igjen?

Jeg sier ikke at alle innfall er fra Gud, på langt nær. Men hvis vi lever nær Gud i det daglige, blir det lettere for oss å skjelne hva som er fra Gud og hva som ikke er det. (Tips: Drømmer som er svært egoistiske er sjelden fra Gud!) Livet vårt har nemlig betydning, langt mer enn hva vi ofte tenker på. Visjonene eller drømmene våre hjelper oss å prioritere alt fra daglige gjøremål til viktige beslutninger, hvordan vi bruker pengene våre og hvordan vi ber.

Har du visjonene i orden?