Vi trenger en foreldregenerasjon som står sammen med våre ungdomsledere!
Jeg var en ny kristen og full av mot og idealisme. Min venn, som var lidenskapelig opptatt av hvordan vi kunne lede ungdommen i bygda til Jesus, oppsøkte en eldre kristen for å spørre om råd. Den eldre mannen lo litt og fortalte hvordan han selv hadde hatt en slik brann da han var ung. Så sa han: «Slapp av! Det går over!» Jeg ble både sint og lei meg da jeg hørte om samtalen og lovet meg selv at jeg aldri ville prøve å slukke en ild hos andre som brant for å følge Jesus.
Er vi nødt til å velge mellom ungdommelig iver og visdom fra de eldre? Eller er det slik at vi trenger begge deler, at vi «gamle» trenger de unge og de trenger oss?
Vi leser i Bibelen om da David i sitt ungdommelige overmot ville kjempe mot Goliat. Storebroren hånte ham. Kong Saul prøvde å sende ham ut med sverd og rustning som var altfor store. Men heldigvis gjorde David det på sin egen måte og vant over kjempen. Og da stod hæren i ryggen for å slå fienden.
Nylig fikk jeg være med på en samling med «Agenda1 Ung» der ledere for ungdomsarbeid i flere menigheter kom sammen for å hjelpe hverandre til å nå flere ungdommer med de gode nyhetene om Jesus. Det var inspirerende å treffe disse unge lederne, høre deres vitnesbyrd og se hvordan de jobbet sammen for å gjøre ungdomsarbeidet mer effektivt. Samtidig merker jeg at mange unge ledere ikke har eldre som de går sammen med.
I det aller siste verset i det gamle testamente forteller Gud, gjennom profeten Malaki, hva han vil gjøre før enden kommer: Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann. (Malaki 4,6)
En av grunnverdiene i Agenda1 er FAMILIE. Ifølge Guds ord kan vi som tror på Jesus og følger ham forstå oss selv som Guds familie. Vi er søsken. Vi hører sammen. Alle har en plass rundt bordet. Og dette gjelder alle generasjoner, for når storfamilien samles, er vi ikke oppdelt etter alderstrinn. De unge trenger voksne som forbilder, veiledere, støttespillere og venner. Og vi voksne trenger de unge, blant annet for at vi skal se nye perspektiver, leke og ikke ta oss selv for seriøst. Jesus sa jo: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn skal ikke komme inn i det. (Markus 10,15)
Jeg har mange ganger vært usikker på om de unge trenger eller ønsker å være sammen med meg. Jeg kan fort oppleve meg klønete i møte med deres kultur. Og det er lett å tenke at de unge lederne er best rustet til å lede mine barn. Men det går stadig mer opp for meg at både ungdom og ungdomsledere ønsker og trenger voksne å gå sammen med. Undersøkelser (som f.eks. på ungdata.no) viser at ungdommen er fornøyd med foreldrene sine (85% nasjonalt), og at ungdommen gjerne vil bruke mer tid sammen med foreldrene. Det er ikke alltid det ser slik ut. Ungdommen har et naturlig behov for å løsrive seg fra oss og kan fort avvise foreldrene. Men en del av det å være voksen er å takle avvisning og stå støtt som den veggen de trenger å slå imot.
Vi bærer med oss masse livserfaring og visdom som de trenger. Vi kan gi dem anerkjennelse og trygghet og heie på dem både når de lykkes og spesielt når de ikke gjør det. Min erfaring er at det viktigste er å være tilgjengelig. For eksempel når våre barn har invitert sine venner hjem til oss, står vi som regel på kjøkkenet, og her har vi fått mange gode og viktige samtaler. Når vi stopper opp for den unge lederen, spør hvordan det går og har tid til å lytte, vil det innimellom dukke opp en mulighet til å få betydning i hans eller hennes liv og tjeneste.
Møter med de unge har også hatt stor betydning for mitt liv. Jeg har blitt inspirert og utfordret av deres radikale engasjement. Jeg har blitt strukket av deres spørsmål og har lært av dem når jeg prøver å se verden fra deres perspektiv.
Til sommeren skal det arrangeres «The Send» i Oslo og tusenvis av ungdommer kommer til å få et kall til å gå «all in» for Jesus og forandre verden sammen med ham. Da må vi voksne være klare til å ta imot disse, heie på dem og gå sammen med dem slik at ilden som tennes skal holde seg brennende og sette verden i flammer. For når ungdommelig lidenskap forenes med de eldres visdom er alt mulig!
Kommentarer