Vaner som gir et lykkelig liv

FN kårer hvert år verdens lykkeligste folkeslag basert på gitte faktorer som forventes å gi lykke, blant annet inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet. Et magasin kalt Inc tok et dypdykk i undersøkelsen for å studere faktorer som man kunne påvirke selv, og hvilke vaner som kunne gi grunnlag for et lykkelig liv. Det resulterte i en liste over seks vaner som kan gi personlig lykke.
‍

Lykkelige mennesker lar seg inspirere av godhet‍

Godhetsuka er på trappene! Selv om den i år ser annerledes ut i disse annerledes-tider, bærer den fortsatt samme DNA: Vi vil gjøre noe godt for noen andre – uten å forvente noe tilbake! Apg 10,38 sier at Jesus gikk omkring og gjorde godt. Ikke fordi omgivelsene fortjente det, men fordi han var god. I møte med godhet inspireres vi til å gi den videre. Bonusen er altså at det å gjøre noe godt for andre også gjør oss lykkelige! Vinn-vinn, altså!
‍

Lykkelige mennesker tilgir lett

Så hva kom først – høna eller egget? Er de lykkelige fordi de ikke har noe å tilgi, eller er de lykkelige fordi de har gitt avkall på nag og bitterhet? Undersøkelsen viser at når vi legger bort negative følelser og tanker rettet mot personer eller omstendigheter, blir vi lettere fylt av glede. Det handler altså ikke om hvor vidt omstendighetene har endret seg, men hvorvidt vi velger å holde fast på det som oppleves vondt.

I Luk 7 demonstrerer Jesus kjærlighetens vesen. Når vi skjønner hvor mye himmelen har tilgitt oss, er det lett å tilgi andre. Guds kjærlighet gjennom oss skal nå ut over komfortsonen vår, ut til dem som vi selv ikke ville ha valgt. (Matt 5,43-48) Hvorfor? Fordi Menneskesønnen kom nettopp for dem.
‍

Lykkelige mennesker er nysgjerrige

Er du nysgjerrig på menneskene rundt deg, eller har du nok med deg og ditt? Hele Norges TV-pastor, Egil Svartdahl, fikk en gang spørsmål om hvordan det kunne ha seg at han kunne snakke med alle, uavhengig av tro, liv eller omstendigheter. «Å, det er ikke vanskelig,» sa Egil. «Jeg lar dem bare snakke om seg selv.»

Er du en som lytter? Hvem opplever seg hørt av deg? Bryr du deg om mennesker?

Den blinde tiggeren Bartimeus skapte leven da han ropte på Jesus. Folk kjeftet og prøvde å få ham til å oppføre seg. Men Jesus lot seg forstyrre. Ikke bare det, men han lot Bartimeus sette premissene for møtet. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus i Mark 10,51.

Nysgjerrige mennesker går nær. De tåler å bli utfordret. Som et resultat av møtet, lå tiggerkappen igjen på bakken. Bartimeus ble frelst, helbredet og satt fri til å leve et nytt liv.
‍

Lykkelige mennesker viser takknemlighet

En gruppe mennesker ble oppfordret til å skrive ned fem ting de var takknemlige for hver uke over en periode på ti uker, mens en sammenligningsgruppe ble bedt om å skrive ned ting de bekymret seg for. Gruppa som fokuserte på takknemlighet, rapporterte etter testperioden at de opplevde 25% høyere lykkefølelse sammenlignet med den andre gruppa.

I Luk 17 finner vi historien om ti spedalske samaritanere som sto på avstand og bønnfalt Jesus om barmhjertighet. På hans ord gikk de for å vise seg for prestene, men underveis ble de helbredet. En bråsnudde og vendte tilbake til Jesus for å takke ham for underet, og som et resultat fikk han møte Jesus på nært hold. Han ropte ikke lenger på avstand, men takknemligheten lot ham møte Jesus ansikt til ansikt.

Undersøkelsen som artikkelen viser til, inneholdt opprinnelig sju vaner som ga et lykkelig liv. Det sjuende punktet handlet om dem som i tillegg til å være takknemlige, skrev ned det de var takknemlige for. De reiste et alter for å dokumentere det gode de hadde opplevd.  
Slik husker vi hans trofasthet i møte med neste utfordring og gleder oss i påvente av at han på ny ville overøse oss med sin godhet.
‍

Lykkelige mennesker er generøse‍

Nettavisen refererer til en undersøkelse med 600 deltakere, hvor man kom fram til jo mer penger man investerte i andre mennesker, jo lykkeligere var giverne.

I Matt 6,33 formaner Jesus oss til å søke Guds rike først. Vår himmelske far vil sørge for resten.

Paulus instruerer også Timoteus i 1 Tim 6,17-19:

«Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden så de kan vinne det virkelige livet.»

Avisartikkelens innhold oppsummert, med andre ord. Eller rettere sagt; det bibelske grunnlaget som artikkelen ubevisst bygger på!
‍

Lykkelige mennesker er tålmodige

Artikkelen sier at tålmodige mennesker lettere når målene sine, og at de er mer tilfredse. I følge Synonymordboka er andre ord for tålmodighet: langmodighet, forsonlig, overbærende, nådig, mild, medlidende,utholdende, utrettelig... Ringer dette en bjelle? Hva med ordene fra Gal 5,22?

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede,fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»

Tålmodige mennesker legger sin vei i Herrens hånd og stoler på at han vil gripe inn. (Sal 37,5)
‍

Vaner som holder

Er det nok å bygge gode vaner for å få et lykkelig liv? Det bidrar definitivt! Men er det noe den siste tida har vist oss, er det nettopp at omstendigheter kan endres på et øyeblikk. Vi rår ikke over omstendighetene. Vi trenger noe å holde fast ved.

Gode vaner formes gjerne i fredstid og utfordres i krisetid. Dette var erfaringen som Julie, en av årets Acta-studenter gjorde seg nylig. Hun lever i vanskelige omstendigheter som hun ikke kan kontrollere. Og midt i alt dette, forteller hun om det som sto fast:

«Da landet havnet i en unntakstilstand som følge av corona-viruset, følte jeg mye på én gang. Fordi hverdagen ble snudd på hodet og rutiner måtte tilpasses etter det, følte jeg at jeg mistet kontrollen. Menigheten fant nye måter å samles på digitalt, og det opplevdes fint, men også krevende. Savnet etter det normale meldte seg.

Samtidig ønsket jeg at min ventetid skulle bli brukt til mer tid i stillhet, alene framfor Gud. I starten hadde jeg gode rutiner på det, men etter hvert kjente jeg et voksende savn etter gamle rutiner som også inkluderte menighetsfamilien. Savnet begynte å skygge over lengselen etter å vokse nærmere Jesus. Jeg følte Gud var fjern, og tiden jeg hadde satt av til ham smuldret opp litt etter litt. Dagene uten alenetid med Gud føltes ekstra ensomme og tomme.

En dag kom bønnesvaret.

Gjennom hele dagen hadde vi blitt overrasket med både frokost, middag, blomster og kort levert på døra av venner rundt oss. Det gjorde godt, og vi ble fylt med stor takknemlighet. Likevel følte jeg meg fortsatt ensom og tom, uten at jeg helt forsto hvorfor.

Plutselig ble jeg minnet om noe av det som står i Jes 30,15:
«I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

Jeg opplevde at Gud kalte meg til å søke ham, og jeg satte meg på senga og begynte å sette ord på hva jeg følte. Jeg skammet meg over å si at jeg fremdeles kjente meg ensom etter å ha blitt overøst med godhet fra venner som gjorde alt for at vi skulle føle oss omsluttet. I det samme jeg hadde sagt ordene høyt, opplevde jeg at Gud møtte meg med en nærhet som fylte tomrommet i meg. Jeg gikk fra å føle at Gud var fjern til å kjenne hans nærvær over hele meg. Det var som om jeg på nytt forsto at han alltid hadde vært nær og trofast.»

Selv i møte med godhet og generøsitet følte Julie seg ensom- helt til hun fant veien tilbake til alteret. Hun husket sitt møte med en trofast Gud og ba ham komme nær igjen. Han lot seg ikke be to ganger.
‍

Lykkelige mennesker kan veien hjem til en Far som alltid venter.