Vent på meg, Gud!

Som trebarnsfar er venting og tålmodighet kanskje en av de mest hverdagslige utfordringene. Det er ikke sjeldent jeg og kona med et bestemt blikk og glimt i øyet kan si til hverandre «patience is a virtue!» (norsk: tålmodighet er en dyd).

Det er rart med det, men med smarttelefonene og det brede underholdningstilbudet har mange steder hvor vi tidligere kjente på kjedsomhet og venting for mange nærmest blitt utryddet. Hva betyr det å vente på Gud?

Jes. 40, 31 sier noe viktig om hva venting på Gud gjør med oss: «Men de som venter på Herren, får ny kraft». De minutter jeg setter av i min rytme daglig og ukentlig til å vente på Gud, opplever jeg nettopp dette – Gud gir meg ny kraft! Noen ganger bare ved å være stille, andre ganger ved å minne meg om hva Gud sier og hvordan han møter meg i gitte situasjoner, noen ganger ved å lese bibelen eller høre på lovsang.

Så slår det meg! I denne relasjonen mellom oss og Gud, kanskje Gud er den som venter mer på oss, enn vi på ham?!‍

I historien om faren som hadde to sønner (også kjent som «Den bortkomne sønn», se Luk 15, 11-32), så ventet faren på at sønnen skulle vende tilbake. Det ligger på mange måter mellom linjene i vers 20: faren så sønnen mens han ennå var langt borte. Kanskje han ikke sluttet å se etter ham, lengte etter ham og vente på ham? Hele kapittelet (luk 15) bekrefter dette bildet av Gud!

Bli oppmuntret: Gud venter på deg!

Se og hør hele talen av Geir Loftesnes her.