Verdt en stemme?

Mandag er det stortingsvalg i Norge. Der har du og jeg mulighet til å gi vår stemme for retningen landet skal styres i de neste årene. Uavhengig av interesse for politikk er det en stemmerett vi alle bør bruke.

Mye er allerede skrevet om at verdier har blitt et stort tema i denne valgkampen. Nøyaktig hva denne verdidebatten har handlet om, har til tider vært litt uklart. Noen ganger i overkant ullent, andre ganger påfallende likt det enkelte partis program. Og likevel: Det er et spennende utgangspunkt for en samtale om hva som er viktig for oss.

Som menighet vil vi ikke anbefale et bestemt parti. Kristne er heldigvis frie til å tenke selv, og ta sine egne valg. Det går an å argumentere godt for å gi sin stemme til ulike partier. Menigheten skal ha rom for dette spennet, og vi vet at det i vår menighet er mennesker som er politisk aktive i flere forskjellige partier.

Det betyr ikke at vi er politisk uengasjerte. Som menighet har vi et engasjement for samfunnet vårt, og saker vi engasjerer oss i vil også kunne ha en politisk side. Men utfordrer vi på saker, så går utfordringen til hele det politiske landskapet. I forkant av Verdidebatten vi hadde i IMI-kirken, hadde noen medier et sterkt fokus på Sylvi Listhaug, og vårt ønske om å utfordre henne ut i fra vårt engasjement for integrering og de ureturnerbares sak. Selvsagt ønsker vi å utfordre en politiker som både har mye makt og engasjement på dette feltet. Men forhåpentligvis viste debatten at utfordringen ikke bare gikk til hennes parti, men til alle partier: Hvordan vil dere løse disse utfordringene?  Slik vil det også være i andre saker vi engasjerer oss.

En debatt om norske verdier kan lett få et preg av hva som gjør det koselig å være norsk. La oss bruke stemme vår til noe viktigere enn det. Hvilke verdier er verdt å kjempe for i et lengre perspektiv? Hvilke valg har konsekvenser for de som kommer etter oss? Menneskeverdets plass i møte med et mulig sorteringssamfunn? Klodens forfatning? Tro- og ytringsfrihet? Hvordan vi integrerer nye landsmenn? Verdiskapning og arbeidsplasser for framtiden? Frivillige aktørers plass i løsningen av samfunnets utfordring? Eller noe annet?

Igjen: Min jobb er ikke å velge for deg, men å utfordre deg på å velge noe som er viktig nok til å bruke stemmen din på.

Til sist: Jeg er enig med biskopen i Stavanger, Ivar Braut, som sist uke tok til orde for å tenke igjennom hvordan vi omtaler våre politikere. Vi bor i et land hvor vi kan ha høy tillit til at politikerne legger ned et stort engasjement ut i fra et oppriktig ønske om å bety noe godt for samfunnet. Ser vi litt rundt oss i verden, er det slett ingen selvfølge. Enten vi er enige eller uenige med dem, fortjener de vår respekt. La oss også huske Bibelens ord om å be for dem som sitter med myndighet i samfunnet vårt.

Godt valg!